Farlig kulldrift

Siden 1989 har 46 mann omkommet i gruvene i Barentsburg. Antallet er basert på de ulykkene Svalbardposten har oversikt over, tallet kan derfor være noe høyere. I samme periode har gruva til sammen vært stengt i rundt fire år. Blant annet forårsaket en brann i gruva i april 2008, hvor tre mann omkom, at den var stengt i to og et halvt år. Det betyr at de 46 omkom i løpet av en 20 år lang driftsperiode. I samme periode er det produsert rundt 2,8 millioner tonn kull i Barentsburg, ut fra en årlig produksjon på 140.000 tonn. I dag er årsproduksjonen enda lavere.

Ut fra tallene gir det 1,6 omkomne per 100.000 tonn. Det er et svært høyt tall. I årene etter krigen ble det gjerne sagt om gruvene i Longyearbyen at det gikk med én mann per 100.000 tonn. I årene fra Store Norske i 1916 startet kulldrift på Svalbard fram til 2000 omkom én mann per 200.000 kull. Også det er et høyt tall, sammenlignet med gruvestatistikk fra England og Tyskland, som lå på henholdsvis 0,1 og 0,3 døde per 100.000 tonn. Store Norske maktet å gjøre noe med ulykkesstatistikken gjennom å skjerpe instruksene og øke oppmerksomheten rundt sikkerheten. Derfor går det nå flere år mellom hver gang en dødsulykke skjer. Sist var i juli 2005, da en mann omkom i Svea Nord.

Store Norske ville aldri kunnet fortsatt gruvedriften, om antallet ulykker ikke var blitt redusert. 46 omkomne i løpet av 20 år, som i Trust Arktikugols gruver, ville aldri blitt godtatt. Verken av norske myndigheter, eller av arbeiderne selv. Slik er det åpenbart ikke for den russiske gruva i Barentsburg. Det er i det hele tatt en svært marginal gruve, som ikke burde vært satt i drift igjen etter at tre mann omkom i en brann våren 2008. Gruva ble pumpet full av sjøvann, og brannen regelrett druknet. Deretter tok det halvannet år bare å pumpe ut alt vannet. Da var det meste av gruveutrustningen ødelagt, eller måtte gjennomgå omfattende reparsjoner. Først seint på høsten 2010 kom kulldriften igjen i gang.

Forrige uke omkom nok en mann. Denne gangen en ukrainer i 30-årsalderen i et blokkfall. Hva som forårsaket ulykken er så langt ikke kjent, annet enn at en stor steinblokk løsnet i hengen (taket) og traff mannen. Det førte til at gruva ble stengt, inntil Arbeidstilsynet har fått gjort sine undersøkelser.

Kullforekomsten i dagens gruve er begrenset, og kullet av dårlig kvalitet. Trustens generaldirektør Aleksander P. Veselov holdt i januar et foredrag i Longyearbyen. Der fortalte han at med en produksjon på 120.000 tonn i året er det kull nok for 12 til 15 års drift. Selskapet håper på at russiske myndigheter i løpet av 2015 vil ta en beslutning om å åpne en ny gruve i Grumant-feltet. Inntil det skjer vil driften fortsette i gruva, som ligger flere hundre meter under bakken, med høyt bergtrykk og vanskelige driftsforhold. Norske myndigheter verken kan eller vil stanse driften, hvor kritiske de enn måtte være. Til det er forholdet til våre russiske naboer fortsatt for følsomt.