Grunnpilaren er løsnet og er på ræk

For Longyearbyen så er det viktig å følge med i disse tider. Viktig å ikke være passive.

Å ta et slik bilde kan være umulig om to år.

Vi burde få drive ut restene av kullet i Gruve 7. Etter det flytter vi til bassen. Der er det ferdig kjerneboret og med gode kvalitetsforekomster av kull, samt høy kullfløts.

Vi må også ta med gullforekomster i St. Jonsfjorden i Forlandssundet.

Ja, jeg synes det er greit å nevne når Longyearbyens industriarbeidsplasser skal raseres i 2023. Da setter regjeringen lit til forskning og turisme. Forskning og turisme er veldig viktig for øya. Det kan virke som at forskning går uansett som normalt, turisme er mye mer sårbar i disse tider. Pandemien er av og på. Altså meget uberegnelig.

Under forrige pandemi gikk Gruve 7 som normalt, men vi hadde mange tiltak. Det var veldig bra.

Vi i Gruve 7 så i sidespeilet at Lunckefjell og Svea ble sanert. Et meget trist syn, og jeg har mange som savner arbeidsplassen der borte. Kanskje ekstra tungt for gammelkaran i Svea som ble satt til å rive ned arbeidsplassen de hadde bygget opp og hatt i flere tiår.

Egentlig viser alt at Longyearbyen er meget sårbar: fly uten turister, tomme hotell, reiselivet nede med brukken rygg.

Alt som foregår her oppe er hånd i hanske. Alle vi som bor her oppe er meget bevist over saken. Faller én bort, ja, da faller kanskje fire til.

Kanskje noen tenker på: ras-sikringen ferdig, elva sikret, alle bygg er komplett. nå blir det ren plankekjøring. Nei, det er ikke slik, for nå går vi i møte med en spøkelsesby. Vi havner i en situasjon der vi må velge å selge melk til hverandre.

Grunnpilaren er løsnet og er på ræk. Holdepunktet som blir igjen, er forskning.

Så til slutt lurer jeg på fremtidsvyene til lokalstyret! Alt er jo på plass. De kan skru over på dieseldrift og kutte ut kull ganske fort, men er snill med oss arbeidere og venter til høsten 2023.

En langsom pining som vil medføre «jeg reiser på slutt».

Egentlig handler det om å sette siste spikeren i egen kiste!