LESERBREV:
Svalbards fremtid og Norges strategiske ansvar
I 2025 markerer vi 100-årsjubileet for Svalbardtraktaten, en historisk milepæl som sikret Norges suverenitet over Svalbard. Samtidig står vi overfor en avgjørelse med store konsekvenser: Stengningen av Gruve 7, Norges siste operative kullgruve på øygruppen. Denne beslutningen handler om mye mer enn tapte arbeidsplasser – det handler om suverenitet, miljøpolitikk og Norges posisjon i Arktis.
Tapte arbeidsplasser og økt usikkerhet for Longyearbyen
Stengningen av Gruve 7 betyr at rundt 70 gruvearbeidere vil miste jobben, men konsekvensene strekker seg videre. For Longyearbyen, med rundt 2500 innbyggere, kan dette føre til at 200–300 personer må flytte. Rune Mjelde, hovedtillitsvalgt i Store Norske, påpeker at dette kan føre til at den norske andelen av befolkningen synker til 50 %, noe som strider mot Svalbardmeldingen som understreker behovet for å styrke norsk tilstedeværelse på øygruppen. Svein Jonny Albrigtsen, en veteran med over 40 års erfaring fra gruva, frykter tapet av norsk kompetanse og bosetning i et strategisk viktig område
Norsk kull erstattes av mer forurensende alternativer
Stengningen av Gruve 7 har også alvorlige miljømessige konsekvenser. Kullet fra Svalbard er ettertraktet for sin lave miljøpåvirkning og brukes i metallurgisk industri, som tysk stålproduksjon. LO-lederen på Svalbard kaller nedleggelsen en «industriskandale» – en treffende beskrivelse. Staten har valgt å stenge kullgruva, som leverte ren energi til Longyearbyen, og erstatte den med kostbare dieselaggregater. Dette er en lite bærekraftig løsning, som nå har ført til økende strømpriser i Longyearbyen, da staten har underkompensert for de økte kostnadene
Kullet fra Gruve 7 har vært et miljøvennlig alternativ med verdens laveste metanutslipp, og om stengningen opprettholdes, vil norsk kull bli erstattet av mer forurensende alternativer fra land som Colombia og Kina. Dette er ikke bare et miljøparadoks, men en svekkelse av Norges konkurransekraft i det grønne skiftet
Strategisk betydning og suverenitet – Norges ansvar i Arktis
Gruvedriften på Svalbard er ikke bare industri; det er en garantist for norsk tilstedeværelse i Arktis og en kritisk del av vår suverenitetsforvaltning. Som Mjelde påpeker, vil redusert norsk aktivitet i området gi rom for økt internasjonal interesse, særlig fra land som Russland og Kina. Albrigtsen ser stengningen som en alvorlig svekkelse av Norges posisjon i nordområdene og advarer mot at tapet av norsk kompetanse kan gjøre det vanskeligere å gjenoppta gruvedrift dersom nye forekomster av verdifulle mineraler, som gull, skulle bli aktuelt
Gruve 7 må drives videre – en løsning for fremtiden
Gruve 7 har under ett år igjen av kullforekomster av høy kvalitet, men det er essensielt at kompetansen ikke forsvinner. Staten må støtte opp om videre drift av Gruve 7 inntil nye prosjekter kan etableres. Det vil ikke bare sikre arbeidsplasser og norsk tilstedeværelse, men også bidra til en bærekraftig løsning for Svalbard i fremtiden. Albrigtsen og andre lokale aktører understreker at en ny gruve kunne sikret stabil bosetning og næringsliv, men det vil ta tid å åpne nye felt på grunn av strenge miljøkrav
La oss bruke 100-årsjubileet for Svalbardtraktaten til å føre en ansvarlig og fremtidsrettet politikk for Svalbard – for miljøet, for sikkerheten, og for kommende generasjoner.
