DEBATTINNLEGG:
Makt og avmakt
God dialog og godt samarbeid mellom myndigheter og næring har vært kjennetegnet for reiselivsutviklingen på Svalbard. Nå preges den av makt og avmakt. Hvorfor har det blitt sånn?
Det har gått mer enn 30 år siden norske myndigheter gjennom Stortingsmelding 50 (1990-91) utpekte turisme som en av tre næringsmessige bærebjelkene for Longyearbyen. I denne perioden har det vært initiert mange titalls reguleringssaker og andre myndighetsstyrte prosesser på Svalbard rettet mot næringslivet generelt, og reiselivet spesielt. Få steder finner man en mer regulert reiselivsnæring enn på Svalbard.
Det er ikke sånn at reiselivsnæringen har vært motstander av dette, tvert imot. Næringen selv har vært pådriver for mange av reguleringene. De største uenighetene har oppstått når det har vært manglede dialog og samarbeid mellom myndighetene på den ene siden og lokalsamfunn og næringsliv på den andre. Eller i saker hvor næringslivet blir overkjørt og lokalbefolkningen får innskrenket sin frihet.
Reiselivet på Svalbard stiller også i fremste rekke når det gjelder næringens egne tiltak for å sikre bærekraft og ansvarlighet. Det stedlige reiselivet var først ut i bruken av selvregulering og retningslinjer, først på etablering av guideopplæring, først på miljøsertifisering og nå, blant de første i landet på etablering av cruisenettverk.
Inntil nylig har man på Svalbard også kunnet lene seg på, og fremheve verdien av, den gode dialogen og samarbeidet mellom reiselivsnæringen og myndighetene. Åpen dør hos myndighetene, møter og ulike fora for dialog, samarbeid om retningslinjer, tiltak som strandrydding, felles sikkerhets- og beredskapsøvelser, gjensidig rådgivning og felles initiativ til god dialog og samarbeid, har vært del av dette.
Slik kan man dessverre ikke beskrive dagens situasjon. Gradvis har kontakten mellom myndighetene og næringen blitt sjeldnere, dørene til forvaltningen mer lukket, og dialogen mer anstrengt. Åpenhet og gjensidig tillit er fra myndighetenes side erstattet med interne, lukkede prosesser - og mer fokus på maktutøvelse.
En rekke departement og etater står bak de store miljø- og ferdselsreguleringene som nå kan bli innført. Mange reagerer på hvordan forslagene fremstår som hastverksarbeid, uten konsekvensvurdering, med mangelfullt faktagrunnlag og ignorering av forskningsresultater. Sannsynligvis mangler det også hjemmelsgrunnlag for deler av forslagene. Alt dette følger av lov og plikt, og vanlige folks forventninger. Den tilliten man normalt har til forvaltningsprosesser er kraftig svekket som resultat av de pågående prosessene.
Når forvaltningen kan hoppe bukk over lovmessige krav og undergrave demokratiske systemer uten at noen reagerer, er det ett eksempel på hvordan makt kan misbrukes.
Det ble alvorlig støy på Svalbard etter at forslagene til nye miljø- og ferdselsreguleringer ble lagt frem høsten 2021. De la seg på toppen av en rekke andre store reguleringer som har funnet sted de senere år. Så høy var støyen at tre statsråder i et felles brev til næringslivet lovet en god videre prosess og dialog. De møtte også representanter fra næringslivet hvor de lovet å lytte og oppfordret på det sterkeste alle til å bruke høringsprosessen godt.
Næringslivsorganisasjonene tok oppfordringen, det samme gjorde nesten 100 andre organisasjoner og personer. Til ingen nytte. Forslagene som ble sendt på høring av Miljødirektoratet og innstillingen som er sendt videre til Klima- og miljødepartementet er så å si identiske, til tross for at et overveldende antall høringsinstanser hadde store innsigelser og mange innspill. Denne makten har Miljødirektoratet.
Statsrådene som er ansvarlige for å treffe avgjørelser både om de nye reguleringsforslagene og for den nylig varslede Svalbardmeldingen, har på nåværende tidspunkt ikke anledning til å møte næringen. Vi ønsket å spørre statsrådene hva de egentlig mente da de tidligere lovet alt annet enn en skinnprosess.
I en tid hvor samarbeid og tillit er viktigere enn noen gang, også for å opprettholde ro og stabilitet i området, vokser mistilliten og avmakten på Svalbard. Må det være sånn?
Kanskje ikke, og spesielt ikke hvis justis- og beredskapsministeren bruker sin makt til å snu denne utviklingen. Nå er mulighetene til å sette videre reguleringsarbeid på Svalbard på pause og initiere den gode dialogen med aktørene som en del av grunnlaget for en ny Svalbardmelding. Det vil bidra til å redusere følelsen av avmakt, og legge grunnlaget for gjenoppbygging av tillit, dialog og samarbeid - og grunnlaget for å sikre ro og stabilitet på Svalbard i en ny tid.
Frigg Jørgensen,
adm. dir Aeco
