- Tenk litt ekstra på de som er rammet
Sysselmannen og lokalstyrelederen minnet alle om å bry seg litt ekstra om hverandre denne julehøytiden, da de innledet ventetiden på Svalbard.
Faklene kastet et varmt lys rundt bautaen utenfor Huset, og mange små nisser ventet på å gå i fakkeltog til Gruve 2b for å legge brevene med juleønsker til gruvenissen i den røde postkassa. Dette er tradisjon i Longyearbyen, og oppe i daganlegget til den nedlangt gruva, lyste juletreet opp i fjellsida.
Men først var det Kjerstin Askholts tur, og sysselmannen benyttet anledningen til å minne folk om å hygge seg selv om det er et samfunn preget av stor usikkerhet.
Styrke
- Jeg synes det ble unaturlig å ikke nevne det, sier hun om krisen i Store Norske.
- Det er jo en stemning man kan føle på i byen, fra kassa på Coop-en til folk som prater sammen. Så det var viktig for meg å si at vi må ta vare på hverandre og samtidig slå av bryteren og kose oss. Advent er også tid for ettertanke.
- Hvordan tror vil usikkerheten i Longyearbyen sette sitt preg på jula?
- Jeg håper at det går an å gjøre begge deler; at man klarer å hygge seg sammen selv om man har litt usikkerhet. Og selvsagt tenke litt ekstra på de som er rammet, sier Askholt, som er glad hun er her.
- Det har vært veldig mange inntrykk, men stort sett positivt. Folk er veldig engasjerte. Jeg synes det er flott, og jeg håper det også kan bli en styrke for Longyearbyen framover at du kan bruke det engasjementet til spennende diskusjoner for å bringe byen framover. At ikke det blir farlige diskusjoner som skaper fronter, men man heller bruker det som en styrke.
Medgang og motgang
Kirken var imidlertid først ute med adventprogrammet, og tidlig søndag morgen ble juletreet utenfor Svalbard kirke tent. Klokka 11 ønsket sokneprest Leif Magne Helgesen en mer enn fullsatt kirke velkommen til familiegudstjeneste med barnedåp og polargospel. Om lag 200 personer hadde funnet veien til kirken for å ta del i markeringen av ventetiden.
- Det er mange på en gudstjeneste. 1. søndag i advent er en festdag for mange, sier Helgesen.
- Det er jo tidløst med en kirke. Den står der i medgang og motgang, sier han.
Ikke bare syv sorter
Tilbake til fakkeltoget:
Etter å ha puttet konvolutter med brev til gruvenissen fortsatte ferden nedover Longyeardalen til sentrum. Her ventet gløgg, pepperkaker, nisseorkester og julenisser, og midt på plassen årets julegran, som etter tradisjonen er en gave fra Tromsø kommune.
Her ønsket konferansier og forsanger Anne-Lise K. Sandvik velkommen før lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) fikk ordet.
Også han oppfordret til å sende hverandre en ekstra tanke denne jula.
- Jula er ikke bare syv sorter og sprøstekt ribbesvor, sa han før publikum - flere hundre i tallet – hjalp til med nedtellingen og han tenkte julegrana.
Usikkerheten la imidlertid ingen demper på gleden, og da gangen rundt treet startet, var det sang av full hals, før julenissene dukket opp med gaver til de minste.
Forventninger
Advent på Svalbard i år er ventetid i dobbel forstand.
- Jeg har selvfølgelig kontakt særlig med Justisdepartementet, men deltar også i Polarutvalget, hvor alle departementene er. Jeg forsøker å formidle inntrykk herfra og prøver å fortelle hvor taust det kan virke fra Oslo, at det er viktig at det kommer avgjørelser. Og jeg formidler innspil som jeg plukker opp her, og som jeg tenker er viktig at kommer videre. Jeg synes det har kommet noen flotte avklaringer, og så venter jeg selvsagt på avklaringen om Store Norske og svalbardmeldingen. Og jeg har, som alle andre, forventninger til det, sier Askholt.
