KRONIKK - FORSKNING:
Forskerne er sikre på at det vil gå flere skred her
Dronevideo viser skred på Forkastningsfjellet ni kilometer nord for Longyearbyen i 2016 og 2022. Klimaendringene gjør fjellene mer ustabile.

Denne artikkelen er mer enn ett år gammel.
– Det vil komme flere skred. På videoen ser vi blant annet iskiler som tiner og underjordiske kanaler som spyler vann ned i permafrosten. Det er ingen tvil om at klimaendringene rokker ved stabiliteten til fjellene, sier forsker Reginald Hermanns ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).
Saken ble først publisert på ngu.no og forskning.no
Økende oppvarming
Sammen med den tyske geologiske undersøkelsen BGR har NGU gjort både feltarbeid og forskning i det ustabile fjellpartiet de siste årene. Forkastningsfjellet ligger ti kilometer nord for Longyearbyen.
Området ble rammet av et stort fjellskred på mer enn 200 million kubikkmeter for mer enn 4.000 år siden. Det etterlot seg en svært variert topografi med bratte skråninger, platåer og forkastningsblokker. Samtidig viser flybilder tilbake til 1930-tallet at fjellet har vært stabilt gjennom hele forrige århundre.
– Fjellskredet i 2016 gjorde at området gikk fra en sovende til en aktiv tilstand. De siste sju årene har vi observert raske endringer av overflaten. Det er relatert til økende oppvarming og avrenning av varmere overflatevann. I november 2022 gikk det et skred på cirka 500.000 kubikkmeter, forklarer Hermanns.

Smelting av iskiler
Med ulike metoder har forskerne målt både bevegelser og temperaturer i fjellet. Før 2022-skredet ble det registrert dype, åpne sprekker. De første årene etter 2017 utvidet de seg med 10 centimeter og i 2021/2022 med 16 centimeter per år.
– Det er ingen tvil om at permafrosten brytes ned i dette kystområdet. Det viser blant annet dannelsen av nye underjordiske vannkanaler og smelting av iskiler, som i utgangspunktet stabiliserer overflaten, sier Reginald Hermanns.
Han forklarer at bindeeffekten i skrentene blir mindre når iskilene tiner. Samtidig fører det økende trykket fra smeltevann til utvidelse av sprekkesoner i de ustabile fjellpartiene. Dermed kan fjellskrentene kollapse.
Endringer skjer raskt
Dronevideoen gir et unikt innblikk i de geologiske strukturene i fjellpartiet. Forskerne påpeker at de drastiske endringene skjer raskt.
– Her vil det skje mer. Vi har også forsøkt å modellere eventuelle flodbølger etter mulige skred, men fjorden her er såpass grunn at det reduserer faren for at det blir skapt flodbølger. Det ble ikke observert noen flodbølger knyttet til skredene i 2016 og 2022, understreker Reginald Hermanns.
LES FLERE KRONIKKER OG MENINGER HER:
-
LESERINNLEGG:
Mangan og drikkevann
-
KRONIKK
Vi er et samfunn som skal ta vare på stedet og menneskene
-
Også menneske bør vernast med avstandskrav
-
Debatt:
Sårbare, men livsviktige: vi kan for lite om Svalbards minste innbyggere
-
KRONIKK:
Forsvinner nordlyset fra Svalbard?
-
LESERINNLEGG:
Rosa lys over Isfjorden
-
Et inflasjonert hjertesukk
-
DEBATTINLEGG:
Mer samarbeid og dialog foran økt militær tilstedeværelse
-
Totalberedskapsmeldingen er urovekkende vag på flere områder
-
LESERBREV:
Bidra med snøskredobservasjoner – sammen gjør vi varslingen bedre!