– Jeg liker best å ha en birolle

– Dette kom helt uventet. Jeg liker kanskje best å ha en liten birolle, sa Ottar Svensen da han mottok prisen i et fullsatt kulturhus 17. maikvelden.

Mange husker ham kanskje som bie i årets solfestrevy.

Det var en ydmyk vinner som sto på scenen. Samtidig innrømmet han at han liker å tenke at han kanskje har gjort noe noen har satt pris på. Tyfusstatuetten er et tydelig bevis på nettopp det.

– Han byr på seg selv, er positiv og uhøytidelig. Og sier ikke nei når noen foreslår at han stiller i kondomdrakt, sa fjorårets vinner, Liv Mari Schei, da hun leste opp juryens begrunnelse.

Svensen har gjort mye mer enn bare det. Som ja-menneske har han vært aktiv i sang, musikk, revy og foreningsliv fra dag én på Svalbard. Lokalpolitikken har han også prøvd seg på.

Tyfus?
Det er mye som er annerledes på Svalbard enn på fastlandet, både på godt og vondt. Og alt som er galt eller dårlig - fra dårlig vær, svidd middag i messa eller rett og slett noe man ikke likte - gikk tidligere under betegnelsen «tyfus». Ja, det er også en sykdom, men på Svalbard er det så mye mer. Derfor fant man ut at man måtte etablere en motvekt. Noen jobber jo hele tiden for at «tyfus» skal være litt mindre «tyfus». Den eller de som gjør det, fortjener en pris. Slik oppsto tyfusstatuetten på 70-tallet.

Det må riktignok nevnes at prisen ble delt ut med et ganske ironisk tilsnitt de to første årene. De to årene var det en overingeniør i gruvene og redaktøren i Svalbardposten som fikk «æren» av å motta prisen. Etter dette har prisen vært en hederspris. Nederst i artikkelen kan du se navnet på alle som har mottatt prisen siden oppstarten i 1974. Det var leikarringen UL Polarleik som etablerte prisen.

Fram til 1987 ble statuetten delt ut på Solfesten. Etter dette har den blitt delt ut på 17. mai.
To ganger har en forening fått prisen; Røde Kors i 2002 og Svalbard Turn i 1980. Og to ganger - i 1990 og 2005 - har prisen blitt gitt til ektepar.