Medvind for 1. mai

– Vi er fornøyd med dagen, til tross for vinden. Det var tålig bra med folk i toget, og veldig bra med folk i kulturhuset om kvelden, sier Ottar Svensen, leder av LO Svalbard og ansvarlig for arrangementet.

Markeringen av dagen har variert en god del de siste årene. I 2008 ikke var noen form for 1. maifeiring, i 2010 var hele arrangementet lagt til kirka, uten tog. De siste årene er arrangementet lagt til ettermiddag og kveld.

– For mange er 1. mai en fridag, og da drar folk på tur. Når de nå er lagt til senere på dagen, rekker folk tilbake fra tur å få det med seg, sier Svensen.

Markeringen startet med gudstjeneste i kirka, og tog derfra til Skjæringa. Her holdt Marlene Mellum, nyvalgt leder i AUF Svalbard, appell og la ned blomster.

Kirka og 1. mai

Ottar Svensen forteller at tradisjonen med kirka under 1. mai er noe han har tatt med til Longyearbyen fra Finnsnes, hvor han i mange år var leder av Finnsnes Faglige Samorganisasjon.

– Der hadde vi samarbeid med kirka, med gudstjeneste, sier han.

Og det til tross for at kirka i historisk sammenheng ikke alltid har stått på arbeidsfolkets side.

Fra Skjæringa krysset toget dalen langs Melkeveien, med blomsternedleggelse ved gruvearbeiderskulpturen og en kort tale av Bente Mari Mortensen.

Årets 1. mai-tale skulle egentlig vært holdt av statssekretær Ketil Lund i finansdepartementet. Han meldte forfall, og inn steppet politisk rådgiver Trond Agnar Eilifsen i Troms Fylkeskommune.

Multijente

Den som hadde dagen, var 17 år gamle Marlene Mellum. Hun hadde sju roller under arrangementet, og åpnet med en sang i kirka. Etter å ha holdt appell ved bautaen på Skjæringa, holdt hun en lengre tale i kulturhuset.

– Det er noe fint og godt i det at vi kaller 1. mai både en kampdag og en festdag. Det handler om det mest grunnleggende med vår bevegelse. Om felleskap. Om solidaritet. For fest og kamp er begge avhengige av felleskap, sa hun.

En av Mellums hjertesaker er psykisk helse i Longyearbyen. Noe hun tok opp i sin tale:

– Psykisk helsevern har vært fraværende i mange år, og det er noe som smerter mitt hjerte. Jeg mener at befolkningen i Longyearbyen trenger å ha noen å snakke med, som har faglig kompetanse, sa hun til de mange som hadde møtt fram i kulturhuset.

For ett år siden fikk barn og ungdom en psykolog i 20 prosent stilling. Det tilbudet forsvinner til høsten.

– Hva gjør vi da? I et samfunn som Longyearbyen er det på sin plass med et stabilt og fast psykologtilbud, med mørketid som tar på og avstanden til nære og kjære på fastlandet.

Marlene Mellum gjorde det klart at psykisk helsevern er en kampsak for Svalbard AUF, og at kravet er et sikkert tilbud innen psykisk helsevern for hele befolkningen i Longyearbyen.