Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Ytterligere terrorsikring

 

Ytterligere terrorsikring

EU vil sikre havnene bedre mot «terror». Longyearbyen lokalstyre mener kaiene i Longyearbyen er sikret godt nok.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

I 2004 måtte fartøyer sikres mot angrep når de lå til kai, også i Longyearbyen. Nå er en ny forskrift på høring. Denne gangen skal selve havneområdet sikres mot terrorangrep. Forskriften er en del av Maritim terrorsikring og omfattes av EØS-avtalen som Norge er forpliktet til å følge.

Kritiske til forskriften
Lokalstyret stiller seg kritiske til at forskriften for Svalbard er den samme som for fastlandet. Havneloven, som forskriften baserer seg på, gjelder ikke på Svalbard og havnesikringsmyndigheten som har i oppdrag å gjennomføre en sårbarhetsanalyse av havna eksisterer ikke i Longyearbyen.
– Vi er ikke noen havn og ikke noe havnedistrikt. Vi lurer derfor på hvordan dette skal håndheves. Hvorfor skal vi måtte innføre samme forskrifter som havneområdene på fastlandet? spør Sigmund Engdahl, som mener det blir tatt for lite hensyn til Svalbards spesielle situasjon.
Ifølge Andreas Breivik i Kystverket så ble det sendt to forskrifter til Lokalstyret. En som var hjemla i havneloven, og en spesielt for Svalbard der to paragrafer ble byttet ut.
– Men Longyearbyen har ikke et havnesikringsvesen, hvem skal gjøre sårbarhetsanalysen her?
– Det er et godt spørsmål. Det har vi ikke tatt stilling til ennå, men vi har tenkt Lokalstyret eller Sysselmannen som aktuelle kandidater som sikringsmyndigheter. Slik det er nå må de leie inn noen som er godkjent av oss til å gjøre det, sier Breivik.

Har ingen havn
Kaiene i Longyearbyen er sikret med gjerder som skal hindre folk i å komme seg inn til båtene som ligger der. Engdal mener det ikke er behov for ytterligere sikring.
– Vi mener dette burde være tilstrekkelig, og at forskriften for Longyearbyen burde bygge på det, sier Engdal.
– Her er det snakk om et overordna planverk over større havneområder. Derfor trenger det ikke nødvendigvis å bety at kaiene i Longyearbyen må sikres bedre fysisk, men det kan være aktuelt å se sikkerhetsrutinene på de tre kaiene i sammenheng, sier Breivik.
I tillegg til at havneloven ikke gjelder på Svalbard mener Lokalstyret at Longyearbyen ikke har noen havn. Bare tre frittstående kaier uten direkte tilknytning. Gammelkaia, eid av Materiallageret AS, Bykaia, eid av Bydrift Longyearbyen AS og Kullkaia som er eid av Store Norske.
«Dette taler for at vi i Longyearbyen har med tre enkeltstående terminaler å gjøre, og ikke en enhetlig havn som innebefatter de tre treminalene. Kystverket kan i slike tilfeller avstå fra kravet om å få gjennomført en sårbarhetsanalyse», skriver Lokalstyret i sitt svarbrev til Kystverket.

Siste nytt i Nyheter

Se ødeleggelsene

Svalbardposten har vært i skredområdet.

Møter boligeierne mandag

Verken Sysselmannen eller lokalstyret ønsker folk øverst i Lia, men det er fremdeles flere spørsmål knyttet til hva som skjer videre.

– Jeg er sjeleglad for at vi flyttet ut

Elisabeth bodde i leiligheten i 14 år. Skredet raserte den bare måneder etter at hun flyttet ut.

 
Her traff skredet

Elleve personer var i huset da snømassene flyttet huset. Ingen ble fysisk skadet.

Prioriterer sikring i år

NVE mener den siste skredhendelsen viser at det er viktig å raskt få på plass permanent skredsikring.

Gamle sykehuset - et økonomisk mareritt

For ett år siden ble Gamle sykehuset evakuert og dørene boltet igjen. For eierne har investeringen i egen bolig blitt en katastrofe.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!