Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Yppersteprestrud

 

Yppersteprestrud

Pål Prestrud er Den globale oppvarmings ansikt utad. Kan hende er det en naturlig konsekvens av hans mangeårige opphold her nord.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Hvem skulle tro det om mannen som vandret den vidstrakte Sassendalen fram og tilbake, sommer etter sommer på 1980-tallet. Som møysommelig sporet opp hvert eneste revehi mellom Bjørndalen og Kapp Schoultz i Tempelfjorden, og skrev sin doktorgrad om polarreven. Han var da reveforsker, men endte opp som direktør for CICERO, Senter for klimaforskning. Men hva vet han om klima, egentlig?
– Det er mange som misforstår. Jeg er biolog, ikke reveforsker. Det jeg gjorde var å bruke dyret som modell, men det som interesserer meg er variasjoner i naturen, det er det doktorgradsoppgaven mest dreier seg om, sier han.
Pål Prestrud er oslogutt, fra området rundt Bislett, og kom som student til Ny-Ålesund sommeren 1977.
– På messa der traff jeg bermen som hadde overvintret. De spurte meg hva jeg drev med, og jeg svarte at jeg skulle forske på polarrev. Så sier en av karene: «E´ dokker ræveforsker, det må være det motsatte av gynekolog. Jeg skjønte ikke hva han mente, det gikk opp for meg først to dager senere, ler Prestrud.
Til tross for hans ofte noe dystre uttrykk der han framstår på fjernsyn, i radio, aviser og alskens andre trykksaker, bor det en liten humorist i mannen.
Å framstå i media hører med til jobben med å gjøre forskningsinstituttet synlig. Instituttet med 30-40 årsverk og en omsetning på 40 millioner kroner i året, trenger oppmerksomhet for å leve. Og Pål er ansiktet utad. Et seriøst, alvorstungt ansikt.
– Jeg har etter hvert fått en del erfaring med media. Men det er ikke bare moro, det er overhodet ikke det. Og når du hiver deg utpå, slik jeg har gjort, så må du regne med noen retoriske svingslag.
– Du hører med blant yppersteprestene når det gjelder klimaspørsmål?
– Jeg blir ikke sur over en slik karakteri-stikk, og jeg tar det ikke som en hedersbetegnelse. Men i min stilling må jeg tåle noen spark. Mange forskere klager over hvordan de blir behandlet av journalister, men jeg har ikke noe å klage over. Tvert i mot så er jeg blitt godt behandlet.
Pål Prestrud tilhører hopen av forskere, byråkrater, politikere og andre med omsorg for moder jord, som jager fram og tilbake mellom fastlandet og Svalbard og svir av noen liter drivstoff på sin ferd. Også det har sin pris, selvsagt, men er nødvendig for at noe skal skje. Kan hende.
Langt der inne, der hvor humoristen holder til, bor det en annen liten kar som vil ut og vandre i terrenget. Det er ur-pålen, natur-pålen, han som bare vil gå og gå og aldri komme til døren.
Si Svalbard, og han blir fjern og drømmende i blikket. Si Sassen og han kan komme til å knekke sammen i krampegråt.

Siste nytt i Nyheter

Vellykket aksjon

Isbjørnene er nå jaget forbi Longyearbyen og ut mot Revneset ved hjelp av sysselmannens helikopter, assistert av isbjørnsforsker Jon Aars.

Vil drive binna forbi Longyearbyen

Sysselmannen har etter møte med Norsk Polarinstitutt bestemt seg for å lede isbjørnbinna med de to ungene i retning Revneset.

Ingen post og ingen gjester

Dagens SAS-fly er kansellert og postflyet måtte gjøre vendereis. Norwegian måtte også kansellere sin flyvning.

Vender stadig tilbake

Isbjørnbinna med de to ungene næmer seg Longyearbyen igjen. Sysselmannen bruker store ressurser på å holde bjørnene unna byen.

Jaget bjørnene østover

Isbjørnbinna og de to ungene som ble observert rett utenfor Longyearbyen søndag morgen er nå drevet østover og vekk fra byen. Søndag ettermiddag avsluttet Sysselmannen aksjonen.

Sysselmannen lokaliserte isbjørnene i ett-tiden natt til lørdag og fikk drevet dem innover i Foxdalen ved hjelp av helikopter og snøskutere.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!