Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Yppersteprestrud

 

Yppersteprestrud

Pål Prestrud er Den globale oppvarmings ansikt utad. Kan hende er det en naturlig konsekvens av hans mangeårige opphold her nord.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Hvem skulle tro det om mannen som vandret den vidstrakte Sassendalen fram og tilbake, sommer etter sommer på 1980-tallet. Som møysommelig sporet opp hvert eneste revehi mellom Bjørndalen og Kapp Schoultz i Tempelfjorden, og skrev sin doktorgrad om polarreven. Han var da reveforsker, men endte opp som direktør for CICERO, Senter for klimaforskning. Men hva vet han om klima, egentlig?
– Det er mange som misforstår. Jeg er biolog, ikke reveforsker. Det jeg gjorde var å bruke dyret som modell, men det som interesserer meg er variasjoner i naturen, det er det doktorgradsoppgaven mest dreier seg om, sier han.
Pål Prestrud er oslogutt, fra området rundt Bislett, og kom som student til Ny-Ålesund sommeren 1977.
– På messa der traff jeg bermen som hadde overvintret. De spurte meg hva jeg drev med, og jeg svarte at jeg skulle forske på polarrev. Så sier en av karene: «E´ dokker ræveforsker, det må være det motsatte av gynekolog. Jeg skjønte ikke hva han mente, det gikk opp for meg først to dager senere, ler Prestrud.
Til tross for hans ofte noe dystre uttrykk der han framstår på fjernsyn, i radio, aviser og alskens andre trykksaker, bor det en liten humorist i mannen.
Å framstå i media hører med til jobben med å gjøre forskningsinstituttet synlig. Instituttet med 30-40 årsverk og en omsetning på 40 millioner kroner i året, trenger oppmerksomhet for å leve. Og Pål er ansiktet utad. Et seriøst, alvorstungt ansikt.
– Jeg har etter hvert fått en del erfaring med media. Men det er ikke bare moro, det er overhodet ikke det. Og når du hiver deg utpå, slik jeg har gjort, så må du regne med noen retoriske svingslag.
– Du hører med blant yppersteprestene når det gjelder klimaspørsmål?
– Jeg blir ikke sur over en slik karakteri-stikk, og jeg tar det ikke som en hedersbetegnelse. Men i min stilling må jeg tåle noen spark. Mange forskere klager over hvordan de blir behandlet av journalister, men jeg har ikke noe å klage over. Tvert i mot så er jeg blitt godt behandlet.
Pål Prestrud tilhører hopen av forskere, byråkrater, politikere og andre med omsorg for moder jord, som jager fram og tilbake mellom fastlandet og Svalbard og svir av noen liter drivstoff på sin ferd. Også det har sin pris, selvsagt, men er nødvendig for at noe skal skje. Kan hende.
Langt der inne, der hvor humoristen holder til, bor det en annen liten kar som vil ut og vandre i terrenget. Det er ur-pålen, natur-pålen, han som bare vil gå og gå og aldri komme til døren.
Si Svalbard, og han blir fjern og drømmende i blikket. Si Sassen og han kan komme til å knekke sammen i krampegråt.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!