Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Yppersteprestrud

 

Yppersteprestrud

Pål Prestrud er Den globale oppvarmings ansikt utad. Kan hende er det en naturlig konsekvens av hans mangeårige opphold her nord.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Hvem skulle tro det om mannen som vandret den vidstrakte Sassendalen fram og tilbake, sommer etter sommer på 1980-tallet. Som møysommelig sporet opp hvert eneste revehi mellom Bjørndalen og Kapp Schoultz i Tempelfjorden, og skrev sin doktorgrad om polarreven. Han var da reveforsker, men endte opp som direktør for CICERO, Senter for klimaforskning. Men hva vet han om klima, egentlig?
– Det er mange som misforstår. Jeg er biolog, ikke reveforsker. Det jeg gjorde var å bruke dyret som modell, men det som interesserer meg er variasjoner i naturen, det er det doktorgradsoppgaven mest dreier seg om, sier han.
Pål Prestrud er oslogutt, fra området rundt Bislett, og kom som student til Ny-Ålesund sommeren 1977.
– På messa der traff jeg bermen som hadde overvintret. De spurte meg hva jeg drev med, og jeg svarte at jeg skulle forske på polarrev. Så sier en av karene: «E´ dokker ræveforsker, det må være det motsatte av gynekolog. Jeg skjønte ikke hva han mente, det gikk opp for meg først to dager senere, ler Prestrud.
Til tross for hans ofte noe dystre uttrykk der han framstår på fjernsyn, i radio, aviser og alskens andre trykksaker, bor det en liten humorist i mannen.
Å framstå i media hører med til jobben med å gjøre forskningsinstituttet synlig. Instituttet med 30-40 årsverk og en omsetning på 40 millioner kroner i året, trenger oppmerksomhet for å leve. Og Pål er ansiktet utad. Et seriøst, alvorstungt ansikt.
– Jeg har etter hvert fått en del erfaring med media. Men det er ikke bare moro, det er overhodet ikke det. Og når du hiver deg utpå, slik jeg har gjort, så må du regne med noen retoriske svingslag.
– Du hører med blant yppersteprestene når det gjelder klimaspørsmål?
– Jeg blir ikke sur over en slik karakteri-stikk, og jeg tar det ikke som en hedersbetegnelse. Men i min stilling må jeg tåle noen spark. Mange forskere klager over hvordan de blir behandlet av journalister, men jeg har ikke noe å klage over. Tvert i mot så er jeg blitt godt behandlet.
Pål Prestrud tilhører hopen av forskere, byråkrater, politikere og andre med omsorg for moder jord, som jager fram og tilbake mellom fastlandet og Svalbard og svir av noen liter drivstoff på sin ferd. Også det har sin pris, selvsagt, men er nødvendig for at noe skal skje. Kan hende.
Langt der inne, der hvor humoristen holder til, bor det en annen liten kar som vil ut og vandre i terrenget. Det er ur-pålen, natur-pålen, han som bare vil gå og gå og aldri komme til døren.
Si Svalbard, og han blir fjern og drømmende i blikket. Si Sassen og han kan komme til å knekke sammen i krampegråt.

Siste nytt i Nyheter

Skred nederst i Longyearbreen

Sysselmannen fikk melding om skred nederst i Longyearbreen kl. 13.53. Leteaksjon pågår. Ingen er meldt savnet.

Skredøvelse søndag

Tidlig søndag ettermiddag skal den årlige skredøvelsen gå av stabelen i nærområdet til Longyearbyen.

En merkedag for frøhvelvet

Frøporsjonene som ble hentet ut fra frøhvelvet i 2015, etter at genbanken i Aleppo i Syria ble ødelagt, kommer tilbake for ny sikkerhetsoppbevaring.

 
Nordpol-flyene vil tilbake

Til tross for fjorårets trussel om flynekt, ønsker russerne å fly til Barneo via Longyearbyen også i vår. Nå er de i dialog med luftfartsmyndighetene.

Krigshelten skal ikke glemmes

Kaptein Trond Vigtel ofret sitt liv for Svalbards frihet, og lokalbefolkningen ønsket at hans grav ble i Longyearbyen.

Jubilerer med solid trøkk

Longyearbyen sykehus er 100 år.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!