Ydmyk sysselmann
Kjerstin Askholt er glad og lettet over hovedkonklusjonen i rapporten som ble lagt fram i dag.
Sysselmann Kjerstin Askholt er ydmyk i forhold til det som kommer fram i rapporten og vil gå nøye gjennom det DSB trekker fram som forbedringspunkt.
– Jeg er også veldig glad for og lettet over hovedkonklusjonen i rapporten, at det ikke kunne vært reddet flere liv den helgen. Det er helt sikkert ting vi kan gjøre enda bedre i framtiden, slik at vi er enda bedre rustet neste gang det skjer noe, sier Askholt. Hun er glad for at DSB har laget rapporten som ser på raskatastrofen utenfra.
Klokken 12 i dag ble rapporten lagt frem.
– Vi har ikke avdekket noe som tilsier at flere liv kunne vært reddet i redningsaksjonen. Likevel er det alltid noe å lære av hendelser som skredet på Svalbard, sier direktør Cecilie Daae i DSB i en pressemelding.
Justis- og beredskapsdepartementet ga i februar DSB oppdraget med å evaluere håndteringen av ulykken og det skredforebyggende arbeidet på Svalbard. Arbeidet er gjort med støtte fra Politihøgskolen og Hovedredningssentralen i Sør-Norge.
Flere læringspunkter
I rapporten som nå er ferdig pekes det på ulike læringspunkter og tiltak, slik at myndighetene kan stå enda bedre rustet til å håndtere liknende hendelser i framtiden.
– Etter slike ulykker er det viktig å gjennomgå alle forhold av betydning for hendelsen. Vi må lete etter kritiske beredskapsutfordringer og spørre oss selv hva som kunne og burde vært gjort annerledes. Jeg er tilfreds med rapporten, som kan være nyttig å lese for alle som jobber med samfunnssikkerhet og beredskap, sier Daae.
To personer omkom i skredet som gikk fra Sukkertoppen 19. desember 2015. Elleve hus ble ødelagt og i overkant av 200 personer måtte evakueres. DSBs direktør roser selve redningsaksjonen:
– Vi mener at den umiddelbare innsatsen fra redningsmannskaper, frivillige og de rammede selv, trolig bidro til at flere liv ikke gikk tapt. Likevel peker vi i rapporten på en rekke små og store læringspunkter som må følges opp, sier Daae.
Skredrapport på vei
Selv om Askholt var ny i jobben da ulykken inntraff, hadde hun 23 års erfaring som leder og hadde jobbet 13 år med svalbardpolitikk, noe som gav henne god ballast.
– Jeg hadde i tillegg svært mye god kompetanse rundt meg og de gjorde alle en veldig god jobb, som jeg er veldig stolt av. Nødetatene spesielt i samarbeid med frivillige, sier Askholt.
– Det nærmer seg en ny vinter. Kan folk føle seg trygge?
– Vi har fått på plass et robust skredvarslingssystem. Ellers vil det komme en skredrapport fra NVE i midten av oktober. Når vi har den på bordet vil vi sette oss ned med Longyearbyen lokalstyre og se på om det er noe vi må gjøre annerledes. Vi vil vurdere å gjøre ytterligere tiltak før vinteren kommer. Sammen vil vi arbeide for at det skal bli så trygt som mulig her, sier Askholt.
Møter sentralt
Sysselmann Askholt sier at de også har planlagt møter med politiet på fastlandet for å få et enda bedre samarbeid, i tillegg til Hovedredningssentralen (HRS) og hos fylkesmannen i Tromsø.
– I Tromsø er de spesielt gode på skred og har mye erfaring. Vi er invitert for å møte dem for å se om det er noe mer vi kan lære, sier Askholt
– Solid evaluering
Rapporten ble denne uken overlevert justis- og beredskapsminister Anders Anundsen.
– Mitt umiddelbare inntrykk er at DSB i samråd med Hovedredningssentralen og Politihøgskolen har gjort en solid evaluering omkring håndteringen av den tragiske ulykken på Svalbard 19. desember 2015. Jeg har ikke fått finlest rapporten, men har rukket å registrere at den slår fast at den innsatsen redningsmannskaper, herunder de frivillige og de rammede selv utførte, gjorde at ikke flere liv gikk tapt. Jeg har også registrert at evalueringen påpeker noen læringspunkter å ta med seg videre. Slike punkter er et kvalitetsstempel ved selve rapporten, og jeg vil bruke ekstra tid på disse, sier statsråden.
