Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vokste på flytragedien

En vrakdel på toppen av Operafjellet. Sammenstøtet har vært voldsomt i det flygerne har prøvd å unngå fjellsiden, gitt pådrag og forsøkt å vinne høyde. I bakgrunnen ser vi Helvetiafjellet, og noen meter lenger fram er den bratte skrenten ned til Koslådalen. FOTO: Tore Dahlberg

Vokste på flytragedien

Geir Hekne og Stig Onarheim opplevde ting de færreste kan forestille seg oppe på Operafjellet for snart 20 år siden. Begge har også senere fortsatt med å berge mennesker.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
12.02.2016 kl 09:28

Erik Nygaard var sommerbetjent hos Sysselmannen og hadde vakt denne formiddagen. En Tupolev 154-M med 127 voksne, tre barn og et mannskap på elleve var ventet inn i titiden og Nygaard dro til flyplassen.

– Jeg husker jeg sa at det er rart at fly kan lande i slik tåke, forteller han.

Lar seg ikke beskrive

En gang i løpet av dette tidsrommet gikk alarmen i cockpit flymaskinen fra Vnukovo Airlines. Flygerne så med ett Operafjellet dukke opp, og ropte ut. Sekunder senere smalt det. En lang rekke feil førte til den verste flyulykken på norsk jord noen gang da passasjerflyet fløy inn i terrenget om formiddagen torsdag 29. august 1996. Alle døde momentant.

Synet som møtte redningsmannskapene lar seg ikke beskrive, og arbeidsforholdene var de verst tenkelige. Likevel forteller mange av de som deltok, at de har brukt tragedien til noe positivt. Ulykken førte også til nye, banebrytende metoder for identifisering av døde og viktig lærdom om kollegastøtte og oppfølging av berørte.

Cirka klokka kvart over ti kom meldingen: “Erik, vi har mistet kontakten med tupolev-en. Vi må scramble.”

– De neste dagene og ukene var uvirkelige, sier han.

Et Sea King-helikopter på vei tilbake til fastlandet ble omdirigert og satt inn i søk.

Tore Dahlberg jobbet som overlege på sykehuset og var en del av teamet.

(Saken fortsetter under bildet)

Se bildet større

Dette var sterke bilder publikum etterhvert fikk se underveis i foredraget. Foredragsholderne forklarer at det var nødvendig for å forstå hvor ille forholdene var da aksjonen pågikk. Oversiktsbildet fra krasjstedet er fra starten. FOTO: Eirik Palm

Under Svalbardseminaret tirsdag fortalte de to om dramaet og erfaringene underveis og etterpå. Over 200 møtte fram til Møysalen på Unis for å høre om aksjonen hvor 310 personer deltok. Anledningen var at det i år er 20 år siden ulykken, og blant de 200 var Geir Hekne og Stig Onarheim. Begge husker det svært godt.

– Vet dere hva dere gå til?

Kort tid etter at flyet var meldt savnet ringte telefonene hos Hekne og Onarheim. Sistnevnte var operativ leder i Røde Kors og fikk beskjed om å stille mannskap. De fikk siden beskjed om å dra inn til Advent Beacon i Adventdalen. Klokka 12.36 var vraket lokalisert, og de første mannskapet ble fløyet opp.

Se bildet større

Det var mer enn fullsatt under foredraget om Operafjellulykken. Geir Hekne og Stig Onarheim fulgte interessert med fra bakerste rad. FOTO: Eirik Palm

– Jeg husker hva han sa da han åpnet døra: “Vet dere hva dere går til?”, sier Hekne om da han skulle gå om bord i helikopteret.

"Vi hadde ventet skrik og ynk.
Men det var helt stille"


«Dette kommer til å bli skikkelig jævlig», husker Tore Nygaard at han fikk beskjed om før de dro opp. Foreløpig var det en redningsaksjon.

– Vi hadde ventet skrik og ynk. Men det var helt stille, forteller Tore Dahlberg.
Rundt vraket lå noen få kropper. Resten var av levningene lå inne mellom vrakdelene eller begravd i snø.

Dahlberg konstaterte raskt at ingen kunne overlevd, og avlyste redningsaksjonen. Deretter gikk aksjonen over i en ny fase.

En tredel av vraket hadde rast ned Koslådalen og utløste et snøskred. Nede i den bratte skråningen, delvis begravd av to-tre meter med snø, jobbet letemannskapene.

Det var rundt null grader da ulykken skjedde, men etter hvert endret temperaturen seg og kom ned i minus 16. Nygaard beskriver det som kaos. Alt var dynket av drivstoff, og etter hvert som det ble kaldere og frøs på, måtte de bruke spisspader til gravingen. Hver gang de løftet på snøen steg dampen av drivstoff opp. Mange ble dårlige.

– Det er klart at det var en forferdelig belastning over flere dager for de som var med. Det var stank av flydrivstoff og sterke syns- og lydinntrykk, sier han.

«Snille» bilder

På forhånd ble det advart mot å la mindreårige se foredraget, og det ble vist sterke, usensurerte bilder fra ulykkesstedet.

– Vi valgte et lite utvalg av «snille bilder». Men vi måtte vise bildene for at folk skal forstå hvordan det var der. Det er umulig å forestille seg hvordan det så ut, forteller Nygaard og Dahlberg.

Bildene viser levninger av mennesker infiltrert i vrakdeler.

– Du forestiller deg før du kommer at det er noe dynamisk. Jeg lurte på om det var en steinrøys eller et vrak der borte. Det var en ufattelig opplevelse.

Geir Hekne og Stig Onarheim var blant de første på ulykkesstedet. Sikten var liten, og de begynte å gå. Med ett dukket et nesehjul opp. Så innså de at de var midt i havariområdet. De beskriver det som uvirkelig,

– Groteskt

– Man stålsatte seg. Det var et grotesk syn man møtte der. Men alt ble sterilt fordi det var så kaldt. Det var bare lukta av drivstoff, sier Stig Onarheim.
– Det var groteskt. Jeg husker også de var veldig opptatt av etikken i dette. Vi gjorde så godt vi kunne.

"Mangelen på reaksjoner var
kanskje det mest skremmende"

Fredag jobbet mannskapet med å registrere levninger på vrakstedet. Aksjonen pågikk i mange dager fra tidlig morgen til sen ettermiddag. Mannskapet besto av profesjonelle og frivillige. Som politi hadde Erik Nygard trent på katastrofer, men han viste ikke hvordan han ville reagere.

– Hva gjør det med deg?

– Mangelen på reaksjoner var kanskje det mest skremmende. Jeg jobbet med "ting" og jeg sorterte. Så ser jeg et halv mann og gjør den tabben at jeg åpner lommeboka. Da ser jeg et bilde av en mann som satt med to unger på fanget. Da kom det, og jeg kjenner at det kommer nå, sier Erik Nygaard når han forteller. Selv hadde han da to småbarn hjemme på fastlandet.

Se bildet større

En prat etter foredraget. Hver enkelt har sin egen historie og opplevelse fra dagene etter den verste luftfartsulykken på norsk jord. Fra venstre Geir Hekne, Tore Dahlberg, Erik Nygaard og Stig Onarheim. FOTO: Eirik Palm

Ventil

For å få identifisert levningene etter de 141 døde, ble det brukt DNA-teknologi, hvor funnene ble matchet med DNA fra pårørende. Dette var banebrytende i ulykkesarbeid.
Inntrykkene var sterke og det var klart at de trengte å avreagere. Et lag med krisepsykiatere var kommet, men det passet dårlig med fellessamlinger. I stedet holdt mannskapene seg sammen og hadde en debriefing på brannstasjonen hver ettermiddag, forteller Stig Onarheim. Deretter gikk de ut og spiste og var sammen.

– Vi i gruppe tok det der og da. Samholdet var viktig. Og det var viktig å ikke bare gå rett hjem, framholder Onarheim.

– Vi må vel bare i ettertid konkludere med at jobben vi gjorde, den holdt ikke slik intensjonen var, sier Tore Dahlberg om krisehåndteringen av mannskapet.

"Du må ha en lett tone"


Han tror siden den viktigste delen av bearbeidingen av inntrykk lå i at mannskapene snakket med hverandre. Galgenhumoren fungerte som en ventil, og de holdt sammen.

– Dette var i kollegastøttens barndom. Det var galgenhumor, og man trengte å ventilere. Jeg tror det er nødvendig. Du kan ikke gå rundt og gråte. Da får du ikke gjort noe, sier Erik Nygaard.

Tore Dahlberg nikker.

– Du må ha en lett tone.

De to understreker at redningsmannskapene var opptatt av å holde en etisk standard.

Se bildet større

Ydmyk: – Jeg må si med handa på hjertet at jeg ikke har slitt med operafjellulykken, men jeg har vært ydmyk, sier Erik Nygaard (t.v.). Sammen med Tore Dahlberg holdt han foredrag om Operafjellulykken for snart 20 år siden. FOTO: Eirik Palm

Ydmyk og stolt

Under foredraget snakket Erik Nygaard om arkivskapet som metafor for opplevelsene dine. Når du kan åpne skuffene og hente noe ut som du kan se på, for deretter å legge det tilbake, uten problemer med skuffene, går det bra. Når skuffene knirker og ikke lar seg lukke, trenger du hjelp.

– Mitt arkivskap har aldri vært problemer med. Jeg bearbeider dette ennå. Vi snakker mye om det, sier Nygaard og legger til:

– Jeg må si med handa på hjertet at jeg ikke har slitt med operafjellulykken, men jeg har vært ydmyk.

De to holdt foredrag om ulykken i 2010 i Longyearbyen, og mange som hadde vært med på aksjonen kom for å snakke etterpå. Det skjedde også denne uka.

– Tror dere det også er en slags debrief?

– Å, ja. Det tror jeg. Man trenger å gå igjennom hendelsen for å få det lagt bak seg.

– Det er viktig at en krise blir ufarliggjort. En krise betyr også utvikling, sier Dahlberg.

Se bildet større

Geir Hekne og Stig Onarheim foran stedet de fikk ordre om å melde seg før de ble løftet opp på Operafjellet (i bakgrunnen). De hadde ingen anelse om ha som ventet. FOTO: Eirik Palm


Geir Hekne har fortsatt med redning, som brannmester i Longyearbyen. Også Stig Onarheim har fortsatt med redningsaksjoner, og fløy ambulansehelikopter før han kom tilbake til Svalbard som helikopterpilot i Lufttransport.

De forteller begge om ydmykhet og om å være stolte over å ha vært med på aksjonen etter operafjellulykken.

– Personlig var det vel litt tungt i starten. Men ettersom årene har gått , så har det etterhvert blitt til noe positivt. Men det er noe som vil være med meg hele livet. Det er en del av meg, sier Geir Hekne.

Se bildet større

141 mennesker mistet livet i operafjellulykken. Ved foten av fjellet står et minnesmerke med navnet til hver av de omkomne. 29. august er det 20 år siden tragedien. FOTO: Eirik Palm

Siste nytt i Nyheter

Føler de er blitt utnyttet

To kaféarbeidere hevder de jobber titimersdager og ikke har fått lønn siden de kom til Taste of thai. Nå ønsker de å hindre at det samme skal skje med andre.

Mener de ikke var kvalifiserte

Styreleder Wiggo Lund i Taste of thai sier kafémedarbeiderne ikke kunne det de skulle.

Hund rømte i juli.

Gleder seg til toppjobben

Hege Walør Fagertun (50) blir ny administrasjonssjef i Longyearbyen.

Nå er det Oktoberfest

Trosset det kalde været og åpnet oktoberfesten med parade og lederhosen.

Onsdagsfly fra oktober

Fra 19. oktober starter SAS opp kveldsfly på onsdager.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!