Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vil ha dobbelt så mange studenter

– Ikke glem at Longyearbyen trenger næringsliv og aktiviteter, i tillegg til turister, studenter og forskere, sier Terje Aunevik (i midten), leder i Svalbard næringsforening. Fra venstre: Christian Chramer, NHO, Morten Hald og Anne Husebekk, Norges arktiske universitet og Kirsten Broch Mathisen, Svalbard Science Forum. FOTO: Ole Magnus Rapp

Vil ha dobbelt så mange studenter

UNIS øker satsningen og skal starte fl ere fag. De store universitetene vil ta ansvar for å skape mer aktivitet i nord.

Tekst:

Publisert:

Forskning og utdanning vil få en større rolle i Longyearbyen. Målet er minst 400 studentårsverk ved UNIS, en dobling av dagens. Også antallet forskere vil øke. Man vil også jobbe hardere for at minst halvparten av studentene er norske.

– Vi skal ta ansvar for at Longyearbyen blir et familiesamfunn. Vi ønsker studenter som blir over tid, og fast ansatte forskere og undervisere som flytter nordover, sier dekan Morten Hald ved Norges arktiske universitet som også sitter i UNIS-styret.

Hald ser for seg at man styrker alle eksisterende fag, og satser mer på arktisk teknologi, sikkerhet, fornybar energi og reiseliv.

Universitetet i Oslo har vedtatt at de skal konsentrere mer innsats om nordområdene, og er allerede i dag blant landets største også på polarforskning.

Ved UiO planlegger man å bidra til betydelig økt rekruttering til UNIS og dermed sikre at Svalbards universitet kan doble sin størrelse.

Tverrfaglig

– Jeg ser for meg at UiO alene kan bidra med 100 studentårsverk. Ved UiO står utvikling av tverrfaglighet sentralt i vår forskning, og det gjør det også i vår nordområdesatsing. For UNIS vil tverrfaglighet gi bedre forskning og bedre utdannelse og vil kunne øke rekrutteringsgrunnlaget betydelig.

På UNIS vil det i tillegg til dagens naturfag blir mer samfunnsvitenskap, humaniora og jus, alle knyttet til Svalbards strategiske globale posisjon, sier Jøran Moen, som er leder ved fysisk institutt i Oslo og medlem i UiOs nordområdeutvalg.

Moen viser til at de fire store universitetene har et felles ansvar for at UNIS skal lykkes med en større rolle i og for Svalbardsamfunnet.

Romfysikk

– Mulighetene er mange, takket være den unike plasseringen i høy-Arktis. Som rakettforsker mener jeg personlig at en videre satsing på romfysikk og romteknologi vil bety mye for samfunnssikkerhet i Arktis. Solstormer forstyrrer både GPS navigasjon og kommunikasjonssystemer. Med økt ferdsel som følge av at isen trekker seg tilbake blir dette mer og mer viktig for å unngå ulykker og sikre redningsaksjoner dersom ulykken har inntruffet, sier Jøran Moen.

Internasjonalt

Han viser også til at de utenlandske studentene er viktige. I dag kommer de fra ca. 30 ulike land. Mange får jobber i hjemlandets forvaltning, at de da har stor kunnskap om Svalbard og Nordområdene er absolutt i Norges interesse, og det er viktig at denne kunnskapen settes i et globalt perspektiv.

Kvalitet

Kirsten Broch Mathisen er styremedlem i Kings Bay og sentral i Svalbard Science Forum. Hun ser store muligheter i økt forskersamarbeid og i bedre utnyttelse av fasilitetene i Ny Ålesund i utdanning av UNIS studentene.

– En fjerdedel av forskningen på Svalbard skjer i Ny-Ålesund, også denne er viktig for Longyearbyen. Økt samarbeid mellom forskere og nasjoner kan føre til mye bra, og det er viktig at Svalbard leverer god forskning av høy internasjonal kvalitet, sier hun.

Næringsliv

Under et møte om Svalbards fremtid på Arktisk forening i Tromsø nevnte Terje Aunevik, leder i Longyearbyen næringsforening, billige flybilletter som et pluss.

– Longyearbyen kan bli et sentrum for mye mer av polarforskningen, og en portal til Øst-Grønland og Nordpolen. Amerikanske forskere har oppdaget at det er billigere å benytte rutefly til Longyearbyen, og derfra komme seg nordover, enn de vanlige rutene de har via Alaska og Canada. Dette kan også bety mye for vårt lokalsamfunn, sier Aunevik.

Han advarer også mot de som krever at det kun skal være fred og forskning i Arktis.

– Her må være aktivitet og næringsliv. Jeg jobber med logistikk, og om det legges til rette er det enkelt å få i gang nye aktiviteter i nord, sier han.

800 mill.

Rektor Anne Husebekk ved Norges arktiske universitet ser også mange og store muligheter på Svalbard.

– Det planlegges nå et nybygg til 800 millioner som skal gi mer plass til studenter og ansatte i UNIS, Forskningsparken og museet. Kapasiteten dobles, og dette åpner også for ny forskning og nye fag, sier hun.

Husebekk ser for seg at UNIS skal bli et komplett universitet med komplette utdanningsløp og eksamensrett, og at fremtidens UNIS blir mer lik landets øvrige universitet, men med en klar arktisk profil.

Norske studenter

– Vi har også en utfordring i å få norske studenter til å søke seg til UNIS, og her er mange fag kanskje det viktigste virkemidlet, sier Husebekk.

I tillegg til de fagene som allerede er godt representert på UNIS, viser hun til at det er en nesten ukjent marin økologi under isen, at biologien på land endrer seg med varmere klima, at geopolitikk er en mulig ny fagtilnærming på Svalbard og at utdanning innen arktisk reiseliv er høyst aktuelt.

Droner

Anne Husebekk ønsker mer oppmerksomhet rundt klimagassene, og spesielt metan som frigjøres når permafrosten smelter.

– Det skal også satses tungt på opplæring og bruk av droner til forskningsformål. I tillegg bør et annet "lokalt råstoff" utnyttes bedre; Svalsat mottar enorme mengder data fra sine satellitter, og bare 2-3 prosent av disse benyttes. Her kan det forskes mer, og gjerne utvikle næringsliv ut fra data samlet inn om klodens endringer og utvikling, sier Anne Husebekk ved Norges arktiske universitet.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!