Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vil fortsatt åpne grav

15 av de 17 som døde i 1872-83 ligger i en fellesgrav på Kapp Thordsen. FOTO: Birger Amundsen

Vil fortsatt åpne grav

Forskerne som i fjor fikk avslag på å åpne graven fra 1873 ved Svenskhuset gir seg ikke. Nå fremmer de en ny søknad for å finne ut hvorfor 17 fangstfolk døde.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Helt siden de 17 fangstfolkene i 1872-73 fikk en ufrivillig overvintring i Svenskhuset på Kapp Thordsen, har den gjengse oppfatning vært at samtlige døde på grunn av skjørbuk. Dette betviler overlege Ulf Aasebø ved Universitetet i Tromsø og historiker Kjell G. Kjær. Da de fikk avslag på å åpne graven i fjor sommer, gjorde de en befaring på stedet uten å foreta seg noe med den.

Ny søknad
Den nye søknaden er faglig knyttet til Universitetet i Tromsø, Institutt for klinisk medisin. I søknaden skriver Aasebø og Kjær at de har fått flere henvendelser fra pårørende «som ønsker en uhildet undersøkelse om hva som egentlig skjedde den gang. Hittil er pårørende til 16 av de 17 omkomne identifisert; disse er svært interessert i å finne årsaken til dødsfallene».

17 fangstmenn
Høsten 1872 ble seks fangstskuter fanget i isen på nordkysten av Spitsbergen, med til sammen 57 mann om bord. Ingen av båtene var utstyrt for mer enn en kort sommerfangst.
I slutten av september forlot en del av mannskapet skutene og søkte hjelp hos den svenske vitenskapelige ekspedisjon som holdt til i Mosselbukta under ledelse av Adolf E. Nordenskiöld. Der ble de fortalt om et hus svenskene hadde oppført på Kapp Thordsen i Isfjorden. Huset var både stort og velutstyrt.

Døde én etter én
7. oktober 1872 la 17 av mannskapet av gårde med to fangstbåter, som de halte og dro over isen til åpent vann. Etter én uke var de framme på Kapp Thordsen. Allerede 9. desember står det i dagboken: «En har vært syk i 8 dager.»
De to første døde 19. januar 1873 og ble begravd i en egen grav. Deretter fulgte de femten andre etter, én etter én utover våren. Femten av mennene ligger begravd i en stor fellesgrav like ved huset, som i dag bare går under navnet Svenskhuset.

Ny søknad
Aasebø og Kjær skriver i sin nye søknad: «Dette er den største katastrofe som har rammet nordmenn i polare strøk i fredstid, utenom gruveulykker.»
De to forskerne mistenker at hermetikken fangstfolkene spiste, og som det fantes rikelig av i det nyoppførte huset, inneholdt store mengder bly. De viser også til den engelske Franklin-ekspedisjonen som gikk til grunne i 1845 i et forsøk på å finne Nordvestpassasjen. Senere ble det funnet noen få graver på en øy, som i 1986 ble åpnet av forskere.

Syk av hermetikken
Analyser avslørte at blyinnholdet i håret var opptil 600 ganger høyere enn normalt. Mistanken falt på hermetikken, som var av ny dato den gang. Loddesømmen på boksene inneholdt den gang svært mye bly, og var i direkte kontakt med maten.
Syk av hermetikken
«Et minimum av fysisk inngripen er nødvendig for å kunne påvise (eller avkrefte) blygforgiftning som bidragende dødsårsak,» skriver de i søknaden.
Les mer om saken i Svalbardposten.

Siste nytt i Nyheter

Skal evaluere hendelsen

Sysselmannen har fått klager etter isbjørnhendelsen denne uken. Beboere er kritiske til at bjørnen fikk vandre rett inn i boligområdet.

Kan få store konsekvenser

Styreleder kritisk til Rema-bygging på parkeringsplassen.

Fredagens ordinære postfly har landet, men ekstraflyet er innstilt. Posten prøver på nytt lørdag.

Pakker ut høydepunktene

Nordnorsk Kunstmuseum til Longyearbyen med noen av sine største verker.

Banebrytende forskning

Helt ny teknologi blir tatt i bruk for å lære mer om livet i havet i polarnatten.

Kansellerte på nytt

Torsdag kom det ett postfly til Longyearbyen, det første siden fredag. Torsdagens ekstrafly ble kansellert, noe som blant annet får konsekvenser for Svalbardposten.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!