Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vil bruke lokale ressurser

Polarflokken barnehage og mange private jakter rein, men bortsett fra noen få unntak, er denne ressursen utilgjengelig for næringslivet i Longyearbyen. Arctic-Interest ønsker å bruke mer av øyas ressurser i lokal næringsutvikling. FOTO: Christopher Engås

Vil bruke lokale ressurser

one Løvberg vil bruke naturressursene på Svalbard til å utvikle lokalt næringsliv. Problemet er at dette ikke er lov i dag.

Tekst:

Publisert:

nsjen på Svalbard til å kjøpe fisk fra Oslo, som sannsynligvis er fisket rundt Bjørnøya? Vi har mange ressurser på øygruppa som kunne bidratt til arbeidsplasser, omstilling og vekst på Svalbard, sier Tone Løvberg.

Viktige spørsmål

Løvberg er utdannet restaurantkokk, og har bachelorgrad i spesialpedagogikk samt fag- og yrkeslærerutdanning for restaurant- og matfag. Hun har vært i dialog med lokalt næringsliv over lengre tid, og samarbeider med Jens Abild i selskapet Arctic Interest. Arbeidet deres har resultert i et omfattende brev til Nærings- og fiskeridepartementet og Justisdepartementets Polaravdeling.

– Det jeg ønsker svar på er hvorfor vi på Svalbard ikke kan høste av naturressursene og bruke dem i næringssammenheng. Vi lurer også på hvorfor lovverket ikke oppdateres. Det har skjedd mye på Svalbard de siste tiårene, sier Løvberg som flyttet til øya i 2002.

– Da så vi bare krill under dykking. Nå er det mange nye arter som er kommet. Dessuten har bestanden av mange arter vokst betraktelig de siste tiårene, sier hun.

Fiskemottak

Løvberg forteller at hun har en drøm om å starte et lite fiskemottak i Longyearbyen, og et tilhørende produksjonskjøkken. Produktene skal rettes mot det lokale markedet, og turistnæringen. I tillegg er hun åpen for å bruke sin påtenkte bedrift til utdanningsformål, og bidra til at det kan etableres restaurant- og matfagutdanning i Longyearbyen.

Men det er en lang vei å gå for å få et lovverk som dette passer inn i. For å kunne utnytte lokale ressurser til å produsere nisjeprodukter må følgende lover og forskrifter under lupen: Svalbardmiljøloven, forvaltningsloven, deltakerloven (lov om retten til å delta i fiske og fangst), forskrift om høsting på Svalbard, forskrift om registrering som kjøper av fangst, sunnhetsforskriften, matloven, hygieneforskriften, og arealplan for Longyearbyen.

– Det er mye, ja. Men et sted må vi begynne. Det er behov for omstilling i Longyearbyen, og det er ikke bare bergverk og «storindustri» som er saliggjørende. Vi har mange andre muligheter, sier Tone Løvberg.

Rein

Kokken Løvberg har haugevis av ideer om ting det går an å lage om hun fikk tilgang på svalbardrein. Bortsett fra at Huset og Spitsbergen Travel får noen få reinsdyr i året gjennom spesialavtaler, er det i dag forbudt for næringslivet å utnytte denne ressursen.

– Restriksjonene ble i sin tid laget av hensyn til bestanden. Men bestandene har utviklet seg til å bli betraktelig større de siste årene. Vi jakter i et svært lite område av Svalbard, mens reinen finnes nesten over alt, sier Løvberg.

– Og vi tar ikke ut kvoten hvert år heller. Mellom 50 og 100 fellingstillatelser til private blir ikke en gang brukt. Hva om noen fikk tillatelse til å ta ut disse dyrene, og selge til næringslivet, spør hun.

Tang og kråkeboller

Store trålere ligger i Isfjorden og tar reker, men ingen av disse kommer til lokalsamfunnet, fordi det ikke er infrastruktur til det. Havet rommer også andre ressurser det går an å utvikle kommersielt.

– Tang og kråkeboller, for eksempel. Det er delikatesser som i liten grad blir utnyttet kommersielt, men som jeg er overbevist om at det finnes muligheter for, sier Løvberg.

Torsk og de «nye» fiskesortene trekkes også fram som mulige forretningsmuligheter.

– Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan lage lokalt hvis man fikk tilgang på ressursene. Over alt i Norge hvor det er turister, er det lokale nisjeprodukter å få tak i. Det er kortreist og derfor miljømessig gunstig å produsere, sier Løvberg.

Ønsker bevegelse

Å utvikle et bærekraftig grunnlag for lokal mat er et prioritert tiltak i Visit Svalbards nye strategi (Masterplan, Svalbard mot 2025). Arctic-Interest har også fått støtte fra Svalbard Næringsforening. I sin uttalelse skriver Pole Position-sjef og leder for næringsforeningen Terje Aunevik:

«Svalbard er inne i en brytningstid hva gjelder nærings- og fremtidsaktiviteter. I en periode hvor det som har vært hovedfundamentet for tilstedeværelsen på øygruppen, kulldrift, svekkes, er det avgjørende at man er åpne for, og legger til rette for, nye bærekraftige næringer. (…) Svalbard Næringsforening er opptatt av at de nødvendige lov- og forskriftsendringer blir gjort slik at nevnte næringsutvikling gis mulighet til å finne sted».

Tone Løvberg, som selv er aktiv i lokallaget til Arbeiderpartiet, håper i første omgang å få et svar på sin henvendelse.

– Satsing på næringsutvikling står sentralt på den politiske agendaen lokalt. I Arbeiderpartiets program både sentralt og lokalt er satsing på utvikling av fiskeri, maritim aktivitet, havn og resieliv et viktig element, sier hun.

Nøkkelord

Se bildet større

Sel trekkes fram som en av ressursene det går an å drive næring med i langt større grad enn i dag. FOTO: Anders Fjellestad (arkiv)

Se bildet større

Tone Løvberg håper at myndighetene vil se på mulighetene hun skisserer. FOTO: Christoper Engås

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!