Vil bevare Negerfjellet

Det har de siste årene pågått en debatt om bruken av ordet neger i ulike sammenhenger. Det mest kjente eksemplet er faren til Pippi Langstrømpe, som nå kalles Sydhavskonge i stede for Negerkonge, slik det opprinnelig stod skrevet i bøkene.

Men navnekomiteen ved Norsk Polarinstitutt har ingen planer om å endre navnene til Negerfjellet, Negerdalen eller Negerpynten som vi finner på Edgeøya, sørøst på Svalbard.

– Det er ikke noe vi har vurdert i det hele tatt, sier leder for navnekomiteen, Oddveig Øien Ørvoll.

Uheldige navn?
Hun leder komiteen som er det offisielle organet for vedtak om stedsnavn i norske polarområder. Komiteen møtes noen ganger i året for å behandle saker som meldes inn.

– Er dette uheldige navn?

– Jeg ser problemstillingen, men utover det har jeg ikke vurdert dem. Veldig mange av navnene er satt for lenge siden, og må ses i et historisk perspektiv, sier Ørvoll, og fortsetter:

– Men det er klart at om noen skulle melde inn en sak til oss i forbindelse med dette, er det noe vi vil måtte ta opp til behandling i tråd med våre retningslinjer.

Hun forteller videre at hun aldri har fått noen reaksjoner på disse navnene.

– Men det er kanskje ikke så mye folk som drar forbi der. Området er jo mindre besøkt enn andre deler av Svalbard, sier Ørvoll.

Endrer ikke stedsnavn
Det er generelt en holdning til at stedsnavnene ikke endres, med mindre det er snakk om feilstavelser, eller justeringer for å følge norsk rettskriving, for eksempel i forhold til bruk av stor og liten bokstav.

– På stående fot kan jeg ikke komme på noe eksempel hvor vi har endret selve stedsnavnet, sier Ørvoll, som for tiden er på ferie.

De aller fleste navnene på Svalbard har kommet i forbindelse med at områder har blitt kartlagt, og mange av navnene langs kysten er derfor eldst, siden det var i disse områdene folk befant seg, særlig under hvalfangstperioden. Selve navnet Negerpynten kommer av det engelske ordet «Negro Point», som ble gitt av engelske sjømenn tidlig på 1600-tallet. Navnet ble gitt fordi området består av mye svart stein.

– Belastet ord
Rune Berglund Steen, leder for Antirasistisk senter i Oslo, mener man sikkert kunne funnet alternative navn som var både finere og bedre enn Negerpynten, Negerfjellet og Negerdalen, men er usikker på om det kommer noe godt ut av å ta en slik debatt.

– Men jeg mener vi bør kvitte oss med ordet neger. Det har historisk sett vært et veldig belastet ord, som ble brukt når man snakket om mennesker som ble sett på som eiendom i form av slaver og som man så på som underlegne, sier Steen.

Negativ sammenheng
Han mener det er liten tvil om at ordet neger også i dag ofte brukes i en negativ sammenheng, selv om mange nok har brukt ordet uten å nødvendigvis mene noe negativt med det.

– Mange som bruker ordet mener ikke noe negativt med det, og derfor tar mange det personlig hvis man sier at neger er et ord som ikke bør brukes. Det er et ord som for oss etniske norske kanskje ikke er så viktig, men for folk med afrikansk bakgrunn har det en negativ betydning, sier Steen.

– Er det uheldig at vi har slike stedsnavn?

– Jeg har aldri hørt om dem tidligere, og jeg har aldri hørt at noen har klaget på disse navnene. Men neger er ikke et ord vi trenger å gi noen verdi ved at stedsnavn inneholder det, sier Steen, og legger til at det ligner en etterlevning som vi godt kunne vært for uten.

Han understreker også at en eventuell navnendring på Svalbard ikke er noe Antirasistisk senter kommer til å engasjere seg i.
– Vi jobber med en del saker som nok er langt viktigere enn hva som brukes som stedsnavn på Svalbard. Historisk sett har også både vi og britene begått langt værre overgrep mot mennesker enn det å sette slike stedsnavn, sier Steen.