Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

– Vi snakker om barn, ektefeller og huslån

Oppsagt: Det er trist. Det er jo 15 år av mitt liv, men jeg klarer meg, sier Nick Weis-Fogh, som for tiden er på seiltur. FOTO: Sylvie Meltzer

Krisen i Store Norske:

– Vi snakker om barn, ektefeller og huslån

Etter 15 år i gruva er det slutt. Nick Weis-Fogh (39) fikk denne uka beskjed om at han er uten jobb i Store Norske. Likevel er han mest bekymret for kollegene sine.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.09.2015 kl 08:47

39-åringen har jobbet i Store Norske siden 2000, først i oppfaring, deretter som produksjonstiger og siden dagstiger, hele tiden i Svea. Mandag fikk han telefonen han regnet med ville komme.

En av 150

– Jeg visste at min stiling ble overflødig om ikke så alt for lenge. I og med at jeg har permisjon fram til februar var det et ganske naturlig steg for dem å ta. Det var en kollega av meg som ringte og sa det. Han har selv også mistet jobben, forteller Nick Weis-Fogh, som for tiden er på seiltur sørover for å ta båten på slipp og sette den i vinteropplag.

Styret i Store Norske vedtok 3. september å sette den nye Lunckefjellgruva i driftshvile i inntil tre år fra sommeren 2016. Samtidig mister 150 ansatte jobben. Kullselskapet taper enorme summer på grunn av lave kullpriser, og administrerende direktør Wenche Ravlo er godt i gang med prosessen, og dagstigeren ble en av de 150.

Familie og lån

Likevel er han mer bekymret for kolleger som har få alternativer i arbeidslivet.
– Jeg er ikke et av ofrene på den måten. Jeg har andre ting jeg kan gjøre, og jeg guider på Langøysund, så jeg klarer meg, Jeg er mer bekymret for de som ikke har noe å ta seg til, sier han og fortsetter:

– Alle på oppfaring har fått oppsigelsen, alle unntatt én, så vidt jeg vet. Det er mange skjebner det er snakk om, og det er voksne folk. Her snakker vi barn og ektefeller og huslån, og det å plutselig stå uten jobb, forteller han.

Sparket flere

Store Norske har lenge slitt med lave priser og lav lønnsomhet. Sent i 2013 gjennomførte selskapet en kuttrunde, hvor målet var å ta ned 70 årsverk. Om lag 50 forsvant. I desember 2014 vedtok styret å kutte om lag 100 stillinger for å søke om krisehjelp fra staten. Når driften i Svea opphører og infrastruktur og nygruva sette i hvile i juni 2016, har 300 mistet jobben på drøye tre år.

Leder i gruveklubben, Arild Olsen, har de siste ukene løpt mellom forhandlingsmøtene.

– Siden jeg ble hovedtillitsvalgt, har vi sagt opp snart like mange som vi har ansatt i selskapet, sier han.

– Det er litt spesielt når folk forteller deg «de gangene jeg har blitt oppsagt før» så har det og det skjedd, framholder han.

500 meter igjen

Fram til tirsdag denne uka hadde mellom 50 og 60 ansatte i gruveklubben fått tilbud om forhandlingsmøter, såkalte 15-1-møter. Onsdag sto tre-fire møter på programmet, og alle oppfordres til å ha med seg noen i møtene med ledelsen.

Selv om eieren fremdeles ikke har sagt sitt om styrevedtaket, pågår arbeidet med å ta ned bemanningen for fullt:
• Oppfaringsgjengen i Svea har om lag 500 meter igjen. Så er det slutt.
• I februar er det slutt på strossepanelet inne i Svea. Dermed stopper det også opp her.

Vil at staten overtar

Møtene med ansatte vil trolig pågå fram til jul.

– Forrige gang (i desember i fjor, red.anm.) var det ansatte med ett til fem års ansiennitet. Nå er det folk med ti, tjue, tretti års ansiennitet, folk du kjenner godt og er på tur med, sier Olsen, som har vært nødt til å distansere seg for å holde profesjonell distanse til oppgaven som hovedtillitsvalgt og styremedlem.

– Det som er viktig nå er å sikre pensjonsrettighetene til de som mister jobben. Det er surrealistisk: På den ene siden skal man ha samfunnøkonomisk rolle og på den andre må de som har jobbet for at det skal bli slik, gå. Staten bør overta avtalene til de som mister jobbene, fastslår han.

– Er det mye fortvilelse?

– Ja, akkurat det med pensjonen har vært vanskelig. Man har jo en tendens til å planlegge livet, vet du.

"Her er jo folk som har jobbet i gruvene siden 80-tallet. Med en enorm kompetanse. Så står de uten jobb"

– Potet

For Nick Weis-Fogh var det likevel greit at beskjeden kom tidlig. Han har ingen planer om å forlate Svalbard etter til sammen 18 år her, men ser det heller ikke som naturlig å komme tilbake fra permisjon for å jobbe noen få måneder når kontoret likevel legges ned i juni.

– Da er det allerede masse folk som prøver å sikre seg en jobb. Men det er trist. Det er jo 15 år av mitt liv.

– Hvordan har det vært å jobbe i Store Norske?

– Vet du hva, det har vært som å ha en ekstra familie. For dette er jo folk man har jobbet og bodd tett sammen med i en uke eller 14 dager i slengen. Det er en identitet, ikke sant. Det er dit tankene mine går. Jeg er en potet. Jeg kan jo gjøre hva som helst. Om jeg må ta oppvasken på hotellet eller hva, har ingenting å si. Jeg kan gjøre hva som helst. Men her er jo folk som har jobbet i gruvene siden 80-tallet. Med en enorm kompetanse. Så står de uten jobb.

Se bildet større

Klubbleder Arild Olsen har daglige møter med ansatte som mister jobben i Store Norske. FOTO: Eirik Palm

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!