Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vi lar oss lokke

Landet ligger der og frister; de kvasse, hvitskimrende fjell, de myke snødekte breer. Det tindrende lyset. Å ja, dette evinnelige sug.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Hvert år samme runde: Vi går der og tusler mellom husene med mørket tett og lunt rundt oss. Vi møtes, ser rundt oss, slår av en prat, og gjerne om været. Å ja, knapt noe sted snakkes det mer om været enn her nord. Hvert eneste lille drag i luften blir registrert og kommentert. Hvert snøfnugg er en velsignelse, hver minusgrad en forsikring om at verden ikke er gått fullstendig av hengslene.

Det som imidlertid opptar oss aller, aller mest er isen. Blir det is i år? Hvordan ser iskartet ut, kan vi stole på Meteorologisk institutt? Alle har en tanke om isforholdene, en idé, eller kan hende bare en fattig besvergelse. Vi får aldri is nok. Lykken er isforhold som vi opplevde våren 1998. Det var kronsesong. Isen lå slett og ubrutt på samtlige fjorder til i juni. Turen til Barentsburg gikk unna på tolv, femten minutter. Pyramiden på en god halvtime. Ja, så kjapt gikk det unna at stemplene i skutermotorene knapt rakk å svinge med. Det var ikke få skutermotorer som gikk med lykkevåren for ni år siden.

Til tross for elendige, og tildels farlige isforhold, har årets sesong gått sånn noenlunde greit. Inntil forrige helg. Da slo den globale galskapen over oss med et nytt, overraskende trekk. Vi kan saktens tåle bråe væromslag i desember og januar, med mildvær og ufyselige regnskyll. Men i mars, vår edleste vintermåned. Det kom uventet, og hardt. Omslaget kom fredag kveld, og skrudde seg ytterligere opp utover natta. Alt fløt lørdag. Folk ristet på hodet, tømte vann ut av støvlene, og svor en ed. Andre kavet rundt i forsøk på å berge en druknet snøskuter. Vassfokket sto og slepetau dirret.

Forrige helgs varmekule har gjort at alt ikke er som det skal ute i terrenget. Mandag fikk en mann fra Longyearbyen seg en skummel overraskelse på holka. Han rakk å kaste seg av skuteren i siste øyeblikk, før den skled utenfor et 20 meter høyt stup og ble knust. Snøen som har lavet ned de siste dagene har lagt seg over isen og gjort det hele enda mer lumskt. Tirsdag forsvant en skuter gjennom isen i Mohnbukta. De to personene involvert i ulykkene er knyttet til turisttrafikken. Det handler ikke om manglende erfaring, men om økt trafikk.

Tidligere la ikke folk ut på tur under tvilsomme forhold, det var rett og slett ikke mulig. GPS-en eksisterte selvsagt ikke, og kompass har aldri vært særlig egnet på skuter. Folk holdt seg hjemme, folk flest i det minste. Hardhausene har alltid fristet skjebnen. Om folk alt befant seg ute i terrenget, holdt de seg i ro, lå og trykket og ventet på omslag. Nå snegler skuterkaravaner seg fram uansett værforhold. Skuteren har aldri vært mer driftssikkker, GPS-en er til å stole på og klærne tåler så godt som alt. Vi tøyer grensene, som vi har gjort til alle tider. Vi elsker å trosse oss fram, ikke på grunn av øyeblikket der og da, men over gleden med å komme fram.
Ha en riktig god påske.

Siste nytt i Nyheter

Ingen nye bjørneobservasjoner

Binna og de to ungene ble sist sett midt på dagen i Endalen. Sysselmannen ber folk være ekstra vaktsomme.

Møtte binna på nært hold

Kjørte bak bjørnene for å få dem ut av Vei 238.

Tidlig i dag morges ble det observert spor etter isbjørnbinna og de to ungene hennes ved Unis, helt inne i byen. Klokken 6.15 er de observert ved Endalen, litt utenfor tettbygd strøk.

Vellykket aksjon

Isbjørnene er nå jaget forbi Longyearbyen og ut mot Revneset ved hjelp av sysselmannens helikopter, assistert av isbjørnsforsker Jon Aars.

Vil drive binna forbi Longyearbyen

Sysselmannen har etter møte med Norsk Polarinstitutt bestemt seg for å lede isbjørnbinna med de to ungene i retning Revneset.

Ingen post og ingen gjester

Dagens SAS-fly er kansellert og postflyet måtte gjøre vendereis. Norwegian måtte også kansellere sin flyvning.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!