Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vi lar oss lokke

Landet ligger der og frister; de kvasse, hvitskimrende fjell, de myke snødekte breer. Det tindrende lyset. Å ja, dette evinnelige sug.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Hvert år samme runde: Vi går der og tusler mellom husene med mørket tett og lunt rundt oss. Vi møtes, ser rundt oss, slår av en prat, og gjerne om været. Å ja, knapt noe sted snakkes det mer om været enn her nord. Hvert eneste lille drag i luften blir registrert og kommentert. Hvert snøfnugg er en velsignelse, hver minusgrad en forsikring om at verden ikke er gått fullstendig av hengslene.

Det som imidlertid opptar oss aller, aller mest er isen. Blir det is i år? Hvordan ser iskartet ut, kan vi stole på Meteorologisk institutt? Alle har en tanke om isforholdene, en idé, eller kan hende bare en fattig besvergelse. Vi får aldri is nok. Lykken er isforhold som vi opplevde våren 1998. Det var kronsesong. Isen lå slett og ubrutt på samtlige fjorder til i juni. Turen til Barentsburg gikk unna på tolv, femten minutter. Pyramiden på en god halvtime. Ja, så kjapt gikk det unna at stemplene i skutermotorene knapt rakk å svinge med. Det var ikke få skutermotorer som gikk med lykkevåren for ni år siden.

Til tross for elendige, og tildels farlige isforhold, har årets sesong gått sånn noenlunde greit. Inntil forrige helg. Da slo den globale galskapen over oss med et nytt, overraskende trekk. Vi kan saktens tåle bråe væromslag i desember og januar, med mildvær og ufyselige regnskyll. Men i mars, vår edleste vintermåned. Det kom uventet, og hardt. Omslaget kom fredag kveld, og skrudde seg ytterligere opp utover natta. Alt fløt lørdag. Folk ristet på hodet, tømte vann ut av støvlene, og svor en ed. Andre kavet rundt i forsøk på å berge en druknet snøskuter. Vassfokket sto og slepetau dirret.

Forrige helgs varmekule har gjort at alt ikke er som det skal ute i terrenget. Mandag fikk en mann fra Longyearbyen seg en skummel overraskelse på holka. Han rakk å kaste seg av skuteren i siste øyeblikk, før den skled utenfor et 20 meter høyt stup og ble knust. Snøen som har lavet ned de siste dagene har lagt seg over isen og gjort det hele enda mer lumskt. Tirsdag forsvant en skuter gjennom isen i Mohnbukta. De to personene involvert i ulykkene er knyttet til turisttrafikken. Det handler ikke om manglende erfaring, men om økt trafikk.

Tidligere la ikke folk ut på tur under tvilsomme forhold, det var rett og slett ikke mulig. GPS-en eksisterte selvsagt ikke, og kompass har aldri vært særlig egnet på skuter. Folk holdt seg hjemme, folk flest i det minste. Hardhausene har alltid fristet skjebnen. Om folk alt befant seg ute i terrenget, holdt de seg i ro, lå og trykket og ventet på omslag. Nå snegler skuterkaravaner seg fram uansett værforhold. Skuteren har aldri vært mer driftssikkker, GPS-en er til å stole på og klærne tåler så godt som alt. Vi tøyer grensene, som vi har gjort til alle tider. Vi elsker å trosse oss fram, ikke på grunn av øyeblikket der og da, men over gleden med å komme fram.
Ha en riktig god påske.

Siste nytt i Nyheter

Nominert til ærespris for arbeidet under skredet

Sysselmannsførstebetjent Trond Olsen ledet redningsarbeidet.

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!