Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vi bryr oss

De fleste av oss bærer på følelser og opplevelser vi ikke ønsker å dele med andre. Alle har sine innerste grenser, der få eller ingen slipper innenfor.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Men noen ganger er det akkurat det å dele tankene med andre som kan gjøre dem utholdelige. Likevel er vi redde for å fortelle om hva som plager oss, og hvis noen spør hvordan vi har det, svarer vi «bare bra», selv når vi ikke har det så bra og egentlig kunne trengt en klem og noen å dele tankene med. For noen kan det skille liv fra død at de har noen å snakke med, noen som kan lytte, noen som kan være med og bære den tunge børa. Men veien til å innrømme at man trenger hjelp er ofte lang.

Dessverre er det fortsatt tabu å ha psykiske problemer, det forventes at man skal ta alt på strak arm, rekke over stadig mer på stadig kortere tid, ha en god jobb, spennende fritidsinteresser, mange venner, mye penger, og ikke minst, være lykkelig. Lykkekarusellen spinner fortere og fortere, og den som ikke klarer å henge på, faller utenfor. Tror vi. Kanskje hadde det vært lettere å være lykkelig hvis det også var rom for å være lei seg innimellom.

Kristine Grimseth tok en råsjans da hun i februar stod fram og fortalte sin historie. Hun delte sine tanker med Svalbardpostens lesere for å vise andre som har det vanskelig at de ikke er alene. Og med det åpnet hun en dør, og satte i gang en debatt som dette samfunnet trenger. Hvordan har vi det egentlig? Vi er heldigvis stort sett skånet for sykdom, elendighet og død her på Svalbard. Det er ingen ventetid på sykehuset, og eldre mennesker er et sjeldent innslag og stort sett bare noe som kommer og går med cruisebåtene. Noen få av innbyggerne er over pensjonsalder, de andre er unge og sterke, og jobber dag og natt for å tjene penger som kan omsettes i den nyeste skuteren, soveposen, primusen, bilen eller båten. Det konkurreres i å ha vært lengst nord, sør, øst og vest på Svalbard, å ha vært flest ganger i nærkontakt med isbjørn og å ha det nyeste og beste utstyret. Er det rom for å ha psykiske problemer i et sånt samfunn?

Kristine ga oss det svaret. Hun visste ikke hvordan hennes historie ville bli tatt imot, men tok sjansen likevel. Det hun møtte var forståelse, og en overveldende respons fra folk som har opplevd noe lignende selv. For Kristine ble hennes opplevelser snudd til noe positivt da hun turte å snakke om dem. Fordi hun var så modig, fikk sykehuset og Lokalstyret øynene opp for at det finnes folk her i byen som trenger hjelp og noen å snakke med. Nå som det kommer et psykologtilbud i Longyearbyen, er det bare å håpe at de som trenger det tør å benytte seg av det. At de antatte mørketallene kommer fram i lyset og at det blir enda mer åpenhet rundt temaet.

Neste gang du møter noen du kjenner, så vis at du bryr deg, og ta deg tid til å høre hvordan de egentlig har det.

God helg.

Siste nytt i Nyheter

Ny art i Ny-Ålesund

Kronemanet, som skaper problemer i mange norske fjorder, er for første gang oppdaget på Svalbard.

By-bjørnene eskortert mot Van Mijen

By-bjørnen og hennes to halvvoksne unger ble natt til søndag på nytt drevet bort med politi-assistanse.

En turist fikk bot. Tre andre turister trodde de så isbjørn. I begge tilfellene rykket politiet ut.

Stengte veier

Vei 300 mellom Huset og Museumsveien er stengt etter skred inntil skiløypa lørdag morgen. Samme ettermiddag ble også veien opp til Gruvelageret stengt.

Skal evaluere hendelsen

Sysselmannen har fått klager etter isbjørnhendelsen denne uken. Beboere er kritiske til at bjørnen fikk vandre rett inn i boligområdet.

Kan få store konsekvenser

Styreleder kritisk til Rema-bygging på parkeringsplassen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!