Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vernet larm

Du skal dra lenger enn langt denne sommeren for å finne ro og stillhet på Svalbard. Det hele er et underlig paradoks.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

For nettopp det å kunne la seg omslutte av naturen, la hodet hvile og tankene fly, kjenne dette uendelige, polare sug, ja, det som er det aller fineste med landet, står under press. Et press som øker år for år. Og underlig nok, de som står i fremste rekke når det gjelder å knuse roen er de som ofte snakker høyest om vern av landet. Bak enhver innføring av nye verneområder står forskere. Vern må baseres på kunnskap og harde fakta.

At oppmerksomheten om Svalbard har økt de siste årene er ikke bare hørbart men også synlig. Det hele er en bevisst satsing fra norske myndigheter. Vi er del av den såkalte nordområdestrategien, vi er et satsningsområde. Nytter det da å hviske fram noen ord fra Svalbardmiljøloven om at enhver som oppholder seg på Svalbard skal «vise hensyn og opptre varsomt så naturmiljø og kulturminner ikke påføres unødig skade eller forstyrrelse»? Store områder av Svalbard ble vernet for godt over 30 år siden. En viss motorisert ferdsel i de sørlige og nordlige nasjonalparkene på Spitsbergen blir tillatt, mens motorisert ferdsel i de østlige naturreservatene kun blir tillatt av personer med gode hensikter: forskere og byråkrater.

Tendensen har vært der i mange år, men er aller tydeligst denne sommeren. Og da særlig i Nordaust-Svalbard naturreservat, som blant annet omslutter Nordaustlandet og de mange mindre øyene utenfor kysten. Nordaustlandet er den fjerneste, vanskeligst tilgjengelige og mest ekstreme delen av Svalbard. Ferdselen på den ugjestmilde, kolossale øya har til alle tider vært begrenset. Naturen har selv sørget for det, landet har vernet seg selv.

I dag er en slik naturlig hindring, det urgamle egenvernet, null verdt. Enhver kan trosse hvilken som helst hinder, det er bare spørsmål om godt nok prosjekt – eller tykk nok lommebok. Nordpolen, for eksempel, er et svært godt eksempel på slik global galskap. Der hvor våre polarhelter trosset seg fram, suser all verdens «liksom-polarfarere» av gårde med glatt ansikt. Nordpolen er blitt et mål for alskens dilletanter – gjerne ispedd en dæsj global bekymring.

I år, og da særlig denne sommeren, er det som om alt av forskning må foregå på Nordaustlandet. Det er ikke noe galt i det, på ingen måte. Vi trenger all kunnskap. Problemet er tiden forskerne er villig til å investere i prosjektet, eventuelt mengden svette. Jeg har tidligere tatt opp problemene med trafikk i verneområdene knytta til isbjørnforskningen, med påfølgende interesse av fotografer, journalister og tv-kanaler. Sysselmannen innrømmet i den sammenheng at problemet var reelt, men at problemet er at om de først har sagt ja til forsker-jensen kan de ikke si nei til forsker-von blumenmayer. Det samme prinsipp styrer strømmen til Nordaustlandet. Alle vil bruke helikopter, ingen vil bruke beina. Tid er penger – ro koster gull.

Hjelper det da å skrike at «pattedyr og fugl og deres bo og reir skal være fredet mot skade og forstyrrelser av enhver art», selv om det står slik i verneforskriften for naturreservatet?

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!