Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Velvære og fornektelse

Mandag klokken 11.18 landet det aller første postfly på Svalbard lufthavn. Nå vil selvsagt mange rykke til og mene at det har da landet postfly, eller fraktfly om du vil, også tidligere på Svalbard. Og det har det, men dette er første fly i en regulær rute.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Fem dager i uken vil flyet fra West Air Sweden ta av fra Tromsø lufthavn med post og matvarer til Longyearbyen. Det hele er nokså svimlende, selv om begivenheten ikke påkalte noen større seremoni på flyplassen. Fire-fem personer var møtt fram for å hilse flyet velkommen. Kan hende burde det vært hornmusikk og hurrarop. At det ikke skjedde henger sammen med at folk ser postflyet som en selvfølge: «Det er klart, hvis vi mangler melk og frukt, for ikke å snakke om hvis posten hoper seg opp i Tromsø, så må noen se å få det nordover. Fly eller båt, det spiller da ingen rolle.»

Hvert eneste kilo om bord i flyet koster mange, blanke kroner bare i frakt. Og enda klager vi over at melk, frukt og grønnsaker koster gull. Valget er vårt. Selv om vi har valgt å slå oss ned på en liten is- og steinhaug oppunder polisen forlanger vi fersk post og ferske varer. Vi lever nå og ikke den gang Albatross-flyene kom susende lavt over bayisen og dumpet postsekker så snøspruten sto. Og nåde den stakkar om gamle mor der sør i all sin godhet hadde sendt glunten sin frukt eller ei kake til trøst. Det harde møtet med moder jord forvandlet mye og mangt til det ugjenkjennelige. Den gang var hver eneste postsekk en begivenhet. I dag er den en selvfølge. For ikke å snakke om fersk melk, duggfriske bananer, epler, tomater. Ja, sannelig også physalis, rambutan og guava. Frukter de fleste av oss knapt vet hva er, men som fyller oss med velvære og søte drømmer. Alt flybåren.

Om vi forflytter oss tre-fire mil utover Isfjorden kommer vi til Barentsburg. Luftveien går det unna på noen få minutter, sjøveien en knapp time eller så. Barentsburg er en annen verden – en annen planet, nærmest. Den siste tiden er forskjellen blitt enda mer tydelig. Nødforsendelsen av ferske matvarer folk i Longyearbyen fikk i stand forrige måned er med på å synliggjøre tilstanden hos våre naboer. At generaldirektøren i Trust Arktikugol benekter matmangelen skyldes nok mer såret stolthet enn faktum. Russerne har utvilsomt store problemer i Barentsburg. Alt hangler. Brannen som brøt ut på den gigantiske steintippen for noen dager siden gjør det bare enda mer tydelig. Ikke minst fordi en annen steintipp like ved har brent i månedsvis uten at trusten har vært i stand til å slukke den.

Justisminister Knut Storberget har litt av en oppgave foran seg når han avlegger Barentsburg et besøk i dag. Egentlig er det en høflighetsvisitt, men det kan nok komme til å vanke mer enn høflighetsfraser. Det er å håpe på at trustens generaldirektør og representanter i den russiske statsforvaltning snart innser at noe alvorlig må gjøres i Barentsburg.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!