Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Veimerke: jernsenga

Det verserer mange historier om de to sengene som står på en liten høyde inne i Adventdalen. Sengene er også et viktig gps-punkt for alle som ferdes inn og ut Adventdalen. Stedet omtales vanligvis som Jernsenga, til tross for at det er to senger der. FOTO: Birger Amundsen

Veimerke: jernsenga

Langt inne i Adventdalen står det to jernsenger og en gammel ovn. Det er et kjent veimerke og et gps-punkt, og mange myter verserer om stedet.

Tekst:

Publisert:

– Vi satte jernsengene der med vilje, sier Kristen Bøen (60). Fra 1960 til 1963 arbeidet han som revisor i Store Norske.

I begynnelsen av mai 1961 var fem mann på vei nedover Adventdalen med en gammel Weasel beltevogn. Med seg hadde de tre jernsenger, en gammel dør og en ovn som de hadde byttet ut fra Passhytta.

– Da vi kom til brinken ved Adventelva, nedenfor Jansonhaugen, foreslo jeg at vi satte møblementet igjen som et veimerke. Når vi var ute med hundespann i mørketida kunne det være vanskelig å treffe på Adventelva som vi fulgte gjennom dalen. Vi satte døra opp med barduner, og satte fra oss resten. Siden falt døra ned igjen, og hvor det er blitt av den tredje senga vet jeg ikke, sier Bøen.

Rundvask

Passhytta hadde vært skitten etter kullfyring, møblene var gamle og det lå skitt og rask inne i hytta. Hytta ble mye brukt av hundesledekjørere, blant annet som en mellomstasjon på utflukter til Fredheim. Derfor hadde Rolf Røberg, Barry Andersen, Tore Børve, Aspenes og Kristen Bøen satt av en helg til rengjøring og istansetting av hytta. I tillegg til nytt møblement hadde arbeiderne med seg 200 liter varmt vann og diesel. I 1961 var lørdagen en arbeidsdag. Derfor dro de av sted lørdag ettermiddag, og brukte natten til istandsettingen.

– Vannet brukte vi til å vaske hytta med, og dieselen til å brenne opp alt det rasket som var i og rundt hytta, sier Bøen.

Rolf Røberg og Barry Andersen vasket hytta ned med grønnsåpe, mens Tore Børve og Kristen Bøen brant opp rasket.

– Det var mye gammel skitt i hytta. Vi brant blant annet opp mugne soveposer fra krigens dager, sier Bøen.

Aspenes var med som mekaniker. Weaselbeltevogna var svært gammel. Egentlig var den satt sammen av deler etter to beltevogner som ikke lenger var i bruk.

– Vi satte maskinen sammen for å ha en beltevogn til fritidsbruk. Og det var en ganske kraftig maskin, den kunne gjøre bortimot 80 kilometer i timen på et slakt føre, sier Bøen.

Med beltevogna brukte de ikke mer enn en times tid på kjøringen tilbake fra Passhytta.

Brant inne

I ettertid er jernsengene blitt omspunnet med myter. Bøen forteller at et annet poeng med å sette jernsengene igjen var å gi næring til folks fantasi. Derfor ble sengene, ovnen og døra satt opp som det var rester etter et hus. Året etter var Kaltex i Longyearbyen. De skulle prøvebore etter olje på Blåhuken. Ifølge Bøen spurte arbeiderne i Kaltex mye om jernsengene.

– Og de fikk mange forskjellige svar. Noen mente at jernsengene var rester etter en hytte som hadde brent ned. De fikk også høre at folk hadde brent inne i hytta. Men det er jo ikke spor etter brann i området. Det forteller litt hvordan ryktene går i Longyearbyen. Men på en annen side gir jo jernsengene og ovnen virkelig inntrykk av at det har vært bebyggelse på stedet. Det var derfor jeg kalte stedet for «Villa gjennomtrekk», sier Bøen.

Veimerke

Rektor Hallvard Holm arbeidet i 1961 som lærer for Store Norske.

– Jeg har hørt guider fortelle turister at jernsengene står igjen etter en hytte som var i området, sier Holm.

Men det var like før Adventdalen ble et kjennemerke fattigere, og at Svalbard hadde mistet noe som siden er blitt et kulturminne. Helga etter at sengene ble satt igjen, dro nemlig Holm ut med beltevogna for å hente jernsengene.

– Men vi kom ikke over elva. Elva hadde gått opp og vi kjørte beltevogna fast. Vi sto med vann til livet. Heldigvis klarte vi å redde vogna, men vi måtte la sengene stå der de var. Jeg tenkte også at jernsengene kunne fungere godt som et veimerke, sier Holm.

Funksjonen har riktignok endret karakter i mellomtiden. Nå er det heller som et GPS-punkt at jernsengene brukes som et veimerke. Ifølge Holm var det i 1961 ikke flere enn fem hundespann i Longyearbyen. Og det eneste kartet over Svalbard hadde en målestokk på 1:200.000. Derfor var sengene til god hjelp når man skulle finne fram i Adventdalen i vintermørket.

– Det var vasnkeligere å komme seg ut, og folk var ikke så kjent i terrenget som i dag når alle kjører snøskuter. Da jeg og Tore Børve dro til Agardhbukta på østkysten i 1962, var det ti år siden noen hadde vært der sist, sier han.

Første gang trykt i Svalbardposten nr. 33, 21. august 1998.

Nøkkelord

Se bildet større

Jernsengene er her merket med rødt, på en brink et godt stykke innen i Adventdalen. FOTO: Kart: Norsk Polarinstitutt

Siste nytt i Nyheter

Vil utrede strømkabel

I dag var det åpen høring om Svalbardmeldingen i Utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget.

Høring på Stortinget

Svalbardsamfunnet gir Stortinget tilbakemeldinger på Svalbardmeldingen.

Får syv millioner

En uke før statsbudsjettet legges fram den 6. oktober kommer justis og beredskapsminister Anders Anundsen med en hyggelig lekkasje.

Svalbard i grønt selskap

Svalbard er nominert på listen «Top 100 Green Destinations», en samling av de 100 beste, grønne destinasjonene i verden.

Fjerner taggingen

Sporene etter vandalen fikk stå i to måneder.

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!