Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Varsler uavhengig granskning

Flere rapporter har advart mot skred som kunne treffe bebyggelse fra Vei 222 til Vei 230. Nå blir det en uavhengig granskning av alt som er blitt gjort, og ikke gjort i tida før katastrofen. FOTO: Geir Barstein

Varsler uavhengig granskning

– Skal se på hva som er gjort, og ikke gjort.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
15.01.2016 kl 11:01

Har du informasjon om denne saken? Kontakt Svalbardpostens journalist på geir@svalbardposten.no eller telefon 941 27 577.

Det er Longyearbyen lokalstyre som har lovpålagt plikt til å kartlegge og ivareta sikkerheten til befolkningen i byen, og leder Arild Olsen (Ap) sier det nå er «helt naturlig å ha en granskning» på hva som gikk galt da et skred knuste elleve hus og tok to liv før jul.

– Vi vet ikke hvordan granskningen skal foregå ennå, eller hvem som skal utføre den, men jeg er klar på én ting: Vi skal ikke sitte i førersetet. Vi skal ikke granske oss selv, sier Olsen.

Fem rapporter

I perioden 1992 til 2007 mottok NVE til sammen fem rapporter og notater om skredfare mot bebyggelse fra Vei 222 til Vei 230, ifølge dokumenter Svalbardposten har fått tilgang til.

Les også: Rapport: Skred kan nå husene hvert 20. til 30. år

Samtlige konkluderer med at hus står utsatt til. Det ble likevel aldri blitt utført permanente sikrings- eller varslingstiltak for å hindre skader på folk eller materiell.

Se bildet større

Så langt flyttet husene seg: NGI har estimert hvor langt hvert enkelt hus flyttet seg i skredet. Husnummer står i gult, antall meter i rødt. FOTO: Foto: Geir Barstein / Grafikk: NGI / Sysselmannen

– Er det blitt tatt for lett på faren?

– I etterpåklokskapens lys kan man jo si det, men jeg vil ikke dra noen konklusjoner på hvorfor det er blitt håndtert som det ble gjort gjennom åra. Jeg kan ikke si at det er noen som ikke har gjort jobben sin siden den første rapporten, sier Olsen.

* Les også: Dronning Sonja tok til tårene

Hadde varsling

I forrige uke meldte NRK Troms at det ble etablert varslingsrutiner på 90-tallet, men at disse tok slutt i 2001.

Det var bl.a. Atle Brekken, daværende ingeniør i Svalbard samfunnsdrift (SSD), og daværende brannsjef Kjell Onarheim, som tok seg opp i fjellsidene for å jevnlig sjekke situasjonen, som konsekvens av den første skredrapporten som kom i 1992.

– Dette var en rutine hvis det var dårlig vær, sier Brekken til Svalbardposten.

– Om de hadde fulgt rapporten som ble laget, ville det blitt sikret der oppe for lenge siden. Planer om sikring ble påbegynt, men jeg vet ikke hvor langt de kom, sier han.

– Hvorfor ble arbeidene avsluttet?

– Jeg vet ikke. Kanskje det var fordi jeg sluttet i 2001. De nye som tok over hadde kanskje ikke den samme opplæringen på dette, sier han.

Se bildet større

En tydelig preget dronning Sonja tok til tårene etter å ha befart åstedet med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) (t.v.), sysselmannsførstebetjent Christian Svarstad og NGIs skredekspert Kjetil Brattlien (t.h.). FOTO: Geir Barstein / Svalbardposten

1. januar 2002 ble SSD innlemmet i det nystartede Longyearbyen lokalstyre som erstattet Svalbardrådet. Brekke tror kunnskap og rutiner kan ha gått tapt i overgangen til ny styreform.

– SSD var premissleverandøren til Svalbardrådet i gamle dager. Det var vi som lagde planer for hva som skulle tas tak i neste år, men det ble forandret da lokalstyret kom. Vi mistet noe på veien, sier han.

Jobber med oversikten

Arild Olsen sier de arbeider med å få oversikt over hva som har skjedd de siste 20 åra.

Han vet ikke hvorfor arbeidet som startet på 90-tallet ble avsluttet ti år senere.

– Vi sitter med ganske mange dokumenter nå, og jobber med å lese oss opp på alt som har skjedd. Hva som startet når, og hvem som hadde ansvar, vet jeg ikke per nå. Det er vanskelig å finne ut av, siden arkivene fra den gang ikke er lett tilgjengelige. Vi sliter med å finne hele historikken. Alt som er blitt gjort – og ikke gjort – vil bli gjenstand for granskningen, sier Olsen.

I 2012 startet arbeidet med å få på plass en skredvarsling for Longyearbyen. Dette skulle opprinnelig på plass tidlig 2016, men ble framskyndet som følge av skredtragedien. Nå utarbeides det daglige døgnvarsler på lik linje med fastlandet.

Se bildet større

Et foreløpig omriss av skredet, utarbeidet av NGI. FOTO: NGI

I et notat datert 4. januar i år, advarer NGI om at skredfaren mot bebyggelse kan øke raskt utover vinteren. Lokalstyreleder Olsen sier byen risikerer flere evakueringer de neste månedene.

LES OGSÅ: Annes historie

–De nye skredvarslingsrutinene skal kunne gi 24 timers forvarsel med tanke på evakuering. Systemet består både av lokale øyne og ører som rapporterer fra fjellsidene hver dag, samt vurderinger av værdata, sier Olsen.

– Så det kan bli aktuelt å evakuere folk basert på en værmelding, før potensielt skredfarlig vær rammer?

– Ja. Hele poenget med systemet er at vi ønsker å være i forkant, sier Olsen.

– Er det fare for at det oppstår en ulv-ulv-situasjon?

– Jeg er ingen fagperson, men jeg har tillit til at NVE, som eier systemet, håndterer det på en klok måte. De er vant til skredvarsling, og at det ikke vil bli snakk om evakueringer bare det kommer litt nedbør og østavind.

På det meste var over 200 personer evakuert fra Vei 230 i sør til og med Nybyen i nord, som følge av skredfare etter katastrofen som rammet 19. desember. Grunnet juleferie-avvikling sto mange leiligheter i Longyearbyen tomme, noe som lettet logistikken.

– Har dere alltid kapasitet til å gjennomføre en stor evakuering på kort varsel?

– Vi var «heldige» sist, siden mange var borte. Men det vil alltid være et gitt antall boliger som er tilgjengelige. I tillegg har vi ressurser som for eksempel hoteller. I verste fall må vi bruke systemene for når det virkelig er krise, altså å bruke feltsenger eller rett og slett sende ned folk med fly, sier Olsen.

Siste nytt i Nyheter

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Føler de er blitt utnyttet

To kaféarbeidere hevder de jobber titimersdager og ikke har fått lønn siden de kom til Taste of thai. Nå ønsker de å hindre at det samme skal skje med andre.

Mener de ikke var kvalifiserte

Styreleder Wiggo Lund i Taste of thai sier kafémedarbeiderne ikke kunne det de skulle.

Hund rømte i juli.

Gleder seg til toppjobben

Hege Walør Fagertun (50) blir ny administrasjonssjef i Longyearbyen.

Nå er det Oktoberfest

Trosset det kalde været og åpnet oktoberfesten med parade og lederhosen.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!