Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Vår vei videre

Det er ni år siden forrige stortingsmelding om Svalbard ble utgitt. Nå er arbeidet i gang med en ny, som skal være ferdig i løpet av våren neste år.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Meldingen vil stake ut svalbardpolitikken i ti år framover, minst. Det var i forrige melding at regjeringen bestemte at det skulle innføres lokaldemokrati i Longyearbyen. En viss motstand var det, men i dag har vi et velfungerende Longyearbyen lokalstyre som langt de fleste innser er nødvendig. Betydningen er ikke minst blitt tydeliggjort nå som en ny melding er under arbeid. Svalbardminister Knut Storberget lar heller aldri en anledning gå fra seg til å understreke betydningen av lokalstyret, og er også den justisministeren som har markert størst åpenhet overfor lokalpolitikerne.

Det er mye å ta fatt i for de som skal samle alle trådene og dandere dem utover i en 200 siders trykksak på en forståelig, strukturert og nøkternt visjonær måte. Meldingen skal gi løft, inspirere, informere og sette mål for rødgrønn nordområdepolitikk i praksis. Tørt, ja vel, men uhyre spennende. Og tenkt bare på hva som har skjedd på Svalbard siden høsten 1999, og med folketallet i Longyearbyen ikke minst. Den gang skrev regjeringen i meldingen: «Regjeringen vil ikke stimulere til økning av innbyggertallet i Longyearbyen ut over dagens nivå. (…) Regjeringen vil tilpasse virkemidlene i norsk svalbardpolitikk slik at folketallet holder seg på et akseptabelt nivå.»

Hva som er «et akseptabelt nivå» er ofte blitt diskutert, samtidig som Longyearbyen har utviklet seg voldsomt. Company town og gubber på brakka er blitt en klisjé for tidligere tider. Man behøver ikke gå lenger tilbake enn 15-20 år for virkelig å få øye på hvordan byen har utviklet seg. Ifølge den nylig utgitte Samfunns- og næringsanalysen fra lokalstyret har antall innbyggere i Longyearbyen økt med 75 prosent siden 1991, og har i dag godt og vel passert 2.000. Samtlige virksomheter vokser; kullnæringen, turistnæringen, forskningsaktiviteten, og alle annen tilhørende virksomhet. Det bygges som aldri før, det reises fram og tilbake til fastlandet som aldri før. Fest og sprell er det også, men mest av alt er Longyearbyen et jobbesamfunn, uten særlig plass til slabbedasker og hverdagsfilosofer.

Mange er opptatt av kullnæringen. Statsråd Storberget har fått spørsmålet mange ganger i løpet av det to dager lange oppholdet i Longyearbyen. Ikke minst fordi arbeidet med stortingsmeldingen faller sammen med ønske fra kullselskapet om å åpne en ny gruve i Lunckefellet. Kullnæringen har bred støtte blant befolkningen i Longyearbyen, men blir ofte sett på som en vederstyggelighet blant sørlige naturvernere. Storberget unngår å svare direkte på spørsmålet om kulldrifta har noen framtid, ikke minst fordi arbeidet med meldingen er i lyttefasen mer enn i skrivefasen. Samtidig er han klar nok på betydningen av kulldrifta, for Longyearbyen som samfunn og for Svalbards stabilitet i en tid hvor så mange har blikket rette nordover.

Hva så med fastlandspendlingen? Det er et tema som helt klart kommer til å bli veid og vurdert i meldingen. Sammen med spørsmålet om hvem som fortjener svalbardskatt og hvem som ikke gjør det. Sannelig, sannelig. Vi venter i spenning.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!