Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Utvider med tolv antenner

Anlegget på SvalSat blir nesten tre ganger så stort etter utvidelsen som i dag. FOTO: Karine Nigar Aarskog

Utvider med tolv antenner

KSAT har investert over 50 millioner kroner og bygger tolv nye antenner på Platåberget.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Dette er noe av det største vi har gjort på én gang og vil være med og sikre virksomheten framover på Svalbard. Foreløpig vet vi ikke sikkert om utbyggingen vil føre til flere arbeidsplasser, men mest sannsynlig blir det opprettet et par nye stillinger til neste år, sier administrerende direktør for Kongsberg Satellite Services (KSAT), Rolf Skattebo.
Han begrunner usikkerheten med at det hele tiden er en balansegang mellom å ha nok folk til å gjøre jobben og drive effektivt.

Store verdier
KSAT eier SvalSat, som drifter satellittantennene på Platåberget. Nå teller de seks store antenner og et par små, men de neste par årene vil det komme tolv nye antenner.
Fem av dem skal brukes til det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo, som om noen år vil supplere GPS-systemet. Kontrakten med Galileo, som KSAT undertegnet i fjor vår, har en verdi på 11 millioner kroner og vil sikre SvalSat driftsoppgaver i 30 år framover. Den ene antennen får en diameter på rundt ti meter, de andre på fire meter, og de blir stående nordvest for det eksisterende anlegget til SvalSat. Tre andre antenner, med diameter på mellom fire og sju meter, bygges rett øst for anlegget og skal øke kapasiteten til KSAT.
– Vi trenger dem for å håndtere forskjellige brukere. Vi holder på å skrive under på ulike kontrakter nå, og regner med at vi får bruk for antennene, sier Skattebo.
Han vil imidlertid ikke si noe mer om kontraktene før de er underskrevet.
I tillegg bygges det fire små antenner til iridium. De fleste antennene skal stå ferdig i september, mens noen settes opp til neste år.

Mindre antenner
Ved SvalSat betyr utbyggingen mer arbeid og en mer variert arbeidsdag enn tidligere.
– Vi må omdisponere de ressursene vi har. Det medfører betydelig merarbeid, men det er spennende og artig å få lov å være med. Det er en læreprosess, sier stasjonssjef Reidar Norheim, som koordinerer byggearbeidet.
Både LNS Spitsbergen, Sandmo & Svenkerud og J. M. Hansen er i sving på Platåberget i forbindelse med utbyggingen. Driftsbygningen til Galileo begynner å ta form, og en rekke nye veier til de fremtidige antennene er allerede anlagt. Skattebo understreker at selv om det blir flere antenner på Platåberget, vil ikke anlegget bli nevneverdig mer synlig fra andre steder enn lufta.
– De nye antennene blir bare synlig oppe på fjellet. Det er ingenting som vil synes utfor kanten, for eksempel, sier han.
Antennene må bygges med en viss avstand for ikke å forstyrre og skygge for hverandre. De blir imidlertid ikke like store som mastodontene som allerede står der, og som har en diameter på 11 og 13 meter.
– På grunn av ny teknologi, kan antennene nå være mindre, sier Norheim.

Vær og oljesøl
Omsetningen ved SvalSat utgjør ifølge Skattebo halvparten av omsetningen til hele KSAT, som i fjor hadde en god vekst. Investeringene på Platåberget betyr mye for selskapet.
– De nye antennene sikrer tilgangen på data. Med flere antenner får vi mer data, en bedre tjeneste og mer nøyaktige varslinger, sier Skattebo.
Materialet som antennene henter ned fra satellitter brukes blant annet til værvarsling og til overvåking av isforhold. Det kan også brukes til å oppdage miljøkatastrofer, som oljesøl i havet.
Reidar Norheim forteller at SvalSat også jobber med å kunne prosessere, eller bearbeide, datamaterialet selv, i stedet for å sende rådata rett til fastlandet. Han sammenligner det med å fremkalle bildene sine selv, i stedet for å sende fra seg filmen til framkalling hos noen andre.
– Vi håper å kunne samle og prosessere all data og legge det på en harddisk. Da kan kundene gå inn og hente det de trenger, og alle vil få en billigere og bedre tjeneste, sier Norheim.
Han sier de har kompetansen, men mangler gode kontrakter med kundene for å kunne gjennomføre planene.
– Potensialet er stort, og det finnes mange kunder. Det vi kan levere vil gjøre jobben deres lettere, for vi kan prosessere materialet til det kunden vil ha, sier Norheim.

Revolusjonerende
SvalSat er involvert i flere store internasjonale prosjekter. Et av dem er innhenting av data fra værsatellitten MetOp, som ble skutt opp fra Bajkonur Kosmodrom i Kazakhstan 19. oktober i fjor. Satellitten har et budsjett på 19 milliarder kroner, og på grunn av den er Svalbard blitt en nøkkelbrikke i europeisk værvarsling. Oppskytingen ble utsatt fem ganger, men etter at den endelig kom i omløp er den blitt en suksess, selv om den hadde noen startproblemer.
Instrumentet som skal ta bilde av skyene virket i starten ikke som det skulle, men programvaren ble ordnet for noen uker siden, så nå fungerer satellitten som den skal.
– Bildene fra Svalbard går rett inn i værmeldingen og gjør den bedre. Dette er data som blir delt ut til meteorologiske institutt over hele Europa, sier Skattebo.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!