Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Utreder psykiatrimuligheter

Jon Sandmo (t.v.), Olav Tombre, Leif Magne Helgesen og Søren Nissen snakket om hvordan de ser på behovet for et psykiatritilbud i Longyearbyen. FOTO: Karine Nigar Aarskog

Utreder psykiatrimuligheter

Longyearbyen sykehus vil undersøke mulighetene for at psykologer fra Tromsø kan ha konsultasjoner i Longyearbyen

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

På direkte oppfordring fra Pernille Weis-Fogh i Tverrpolitisk Fellesliste, har avdelingsoverlege ved Longyearbyen sykehus, Søren Nissen, lovet å undersøke mulighetene for et eget psykologtilbud for voksne i Longyearbyen. Han skal ta kontakt med Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) for å vurdere en ordning der psykologer fra Tromsø kommer til Longyearbyen jevnlig og har konsultasjoner.

Mørketall
Etter at Svalbardposten skrev om historien til Kristine Grimseth i begynnelsen av februar, har det blitt en stor debatt om hvorvidt det er behov for et eget psykologtilbud for voksne i Longyearbyen. Grimseth stod fram og fortalte hvordan livet hennes endret seg da hun ble utsatt for en bilulykke i 2005 og fikk psykiske problemer. Hun har det siste året pendlet til psykolog i Tromsø to ganger i uka. Under en orientering i Administrasjonsutvalget tirsdag kom det fram en rekke synspunkter omkring det manglende psykologtilbudet i Longyearbyen. Søren Nissen, prest Leif Magne Helgesen, sysselmannsoverbetjent Olav Tombre og privatpraktiserende lege Jon Sandmo var invitert til å snakke om emnet sett fra sitt ståsted. På møtet var også flere tilhørere, blant dem Kristine Grimseth, og Anita Pedersen, som har jobbet som psykolog i Forsvaret og som kom med mange konstruktive innspill. Konklusjonen ble at noe må gjøres.
– Det er vanskelig å si hvor stort behovet er, og det kan være store mørketall. Disse kan imidlertid bli avdekket dersom det kommer et tilbud, sier Nissen.

Flere tilfeller
Også Helgesen var inne på at man bør få til en prøveordning i to år, der man får opp en psykolog fra fastlandet en eller to ganger i måneden.
– Vedkommende kunne også skrive en oppgave om den psykiske helsen på Svalbard, som Lokalstyret kunne bruke senere, mener han.
– Det er en spenstig tanke. På den måten kunne vi få undersøkt hvordan den psykiske helsetilstanden er, sier Anita Johansen (Ap).
Ifølge vaktjournalene de siste tre årene har Sysselmannen rykket ut til mellom fire og åtte psykiatriske tilfeller i året.
– Det er ikke nødvendigvis de store krisene, og noen ganger trenger folk bare noen å snakke med gjennom natta. Dersom vi vurderer at de har behov for mer psykiatrisk oppfølging tar vi kontakt med sykehuset, som vi har et godt samarbeid med, sier Tombre.
Han ser likevel nytten av å ha et større støtteapparat for de som har psykiske problemer.
– Svalbard er et spesielt samfunn der man skal være vellykket, selvstendig og sterk. Har du et problem her er det om å gjøre at ingen får greie på det, så terskelen for å be om hjelp er kanskje høyere her enn på fastlandet, sier han.

Ett selvmord i året
I løpet av de siste fem årene har fire personer tatt livet av seg i de norske bosettingene på Svalbard. Til sammenligning er det i gjennomsnitt én av 10.000 personer som tar selvmord i året på fastlandet.
– Vi er ikke spesielt bedre enn landsgjennomsnittet, snarere tvert imot, sier Tombre.
Også her kan det være mørketall, tror han.
Jon Sandmo mener det er mange faktorer som kan føre til psykiske problemer på Svalbard.
– Mange som kommer hit har allerede psykiske plager, de kan få problemer på grunn av hyppig alkoholbruk og nettverksproblemer. Det forekommer mobbing og trakassering på arbeidsplassen, og jeg tror samfunnet er inne i en periode der man utnytter arbeidskraften litt for hardt i forhold til hva hver enkelt tåler. Vi må ikke lukke øynene for at folk kan ha store problemer, sier han.

Bør ikke bo her
Ifølge psykolog Anita Pedersen er det mest gunstig med en ordning der det kommer fagfolk fra fastlandet en eller to ganger i måneden, i stedet for å ha en fast psykologtjeneste etablert i Longyearbyen.
– Hovedfaktoren for at terapi skal fungere er at terapeuten kan bygge opp en profesjonell terapeutisk relasjon med pasienten. Det vil bli forstyrret dersom terapeuten bor her og har et normalt sosialt dagligliv, fordi samfunnet er så lite og oversiktlig. Tilbudet vil derfor bli amputert, sier Pedersen.
Hun tror at bare debatten i seg selv kan virke forebyggende for mange.
– Når dette er blitt et tema i offentligheten, bygger det ned terskelen for å snakke om det. Det viser at man ikke er ekstremt spesiell selv om man har sånne problemer, sier Pedersen.
Det ble også bestemt på møtet at Leif Magne Helgesen skal ta initiativ til å sette ned en nettverksgruppe med personer som har kompetanse og som jevnlig kan møtes for å diskutere forebyggende tiltak.
– Dette håper vi å få til i løpet av våren, sier Helgesen.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!