Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Tusen og en natt

Frostklar stjernehimmel. Strimer av nordlys over fjellene; over Longyeardalen, Sukkertoppen, innover Adventdalen, bak Operafjellet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

En anelse rødt, grønnhvitt, skimmer av gull og sølv. Mykt bølgende. Tyst. Myriader av stjerner så tindrende klare. Og rett som det er et lys som skiller seg ut, en spinkel stråle høyt til fjells. En snøskuter øverst på Longyearbreen. Det er som om den svever, all lyd suges opp av mørket.

Vi er redde for mørket her nord og omgir oss med lys døgnet på tamp. Lyshavet ødelegger nattsynet, kapsler oss inne, dreper fantasien – og isolerer oss fra resten av universet. Kan hende burde det innføres som fast rutine, som en ukentlig begivenhet, et høydepunkt, at alt lys slås av i en viss tid – for eksempel i tre-fire timer på ettermiddagen hver lørdag i mørketiden. Det kunne bli storslått og egenartet. Vi ville gjenoppdage stjernemylderet, nordlyset. For ikke å snakke om månelyset. Vi skal heller ikke se bort fra at mørket ville være god terapi. Kan hende vil vi oppdage sider ved oss selv vi ikke kjenner til.

Inntil noen finner den store bryteren kan vi slutte oss til fakkeltoget søndag for å markere første søndag i advent. Sjelene av ild fornekter seg aldri. Så fort anledningen byr seg gyver de løs på nok et arrangement. Nå er det adventstiden som skal hilses velkommen med ild og «Nordsyssel» som skal ønskes god tur sørover med sang av Longyearbyen blandakor:

Langt opp mot nord mot ishavets vann
hyllet i mørket der ligger et land
nuter og tinder dekket av sne
hviler så trygt i den nattstille fred

Siste båt var en gang et begrep, et tidsskille. Den markerte det endelige brudd med fastlandet. Når den kastet loss måtte hver og en berge seg som best han kunne fram til våren og første båt.
Sesongen 1933-34 befant fangstmann Georg Bjørnnes seg på Austfjordnes i Wijdefjorden. Bjørnnes hadde mange sesonger bak seg der nord, og han foretrakk å overvintre alene. I slutten av november 1933 skriver han i dagboken: «Stunnom kan jeg staa lange stunner ute og lytte til havets brølen, eller betragte stjernehimmelen, melkeveien og det altid skiftende nordlys. Her i den dystre men storslagne natur lærer mann sig selv bedst at kjenne, mann blir kemisk renset for alle fine fornemmelser og falsk overlegenhet.»

Sannelig, sannelig – og tirsdag er det fullmåne. Da skal vi skal stå der under himmelhvelvingen med skinnhua godt knytt under haka, med svai i ryggen og dråpe under nesen, «kemisk renset for alle fine fornemmelser».
Birger Amundsen

Siste nytt i Nyheter

Kansellerte på nytt

I dag kom det ett postfly til Longyearbyen, det første siden fredag. Dagens ekstrafly er nå kansellert, noe som blant annet får konsekvenser for Svalbardposten.

Ingen nye bjørneobservasjoner

Binna og de to ungene ble sist sett midt på dagen i Endalen. Sysselmannen ber folk være ekstra vaktsomme.

Møtte binna på nært hold

Kjørte bak bjørnene for å få dem ut av Vei 238.

Tidlig i dag morges ble det observert spor etter isbjørnbinna og de to ungene hennes ved Unis, helt inne i byen. Klokken 6.15 er de observert ved Endalen, litt utenfor tettbygd strøk.

Vellykket aksjon

Isbjørnene er nå jaget forbi Longyearbyen og ut mot Revneset ved hjelp av sysselmannens helikopter, assistert av isbjørnsforsker Jon Aars.

Vil drive binna forbi Longyearbyen

Sysselmannen har etter møte med Norsk Polarinstitutt bestemt seg for å lede isbjørnbinna med de to ungene i retning Revneset.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!