Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Turklær skaper trøbbel for fjordlivet

Innbyggerne i Longyearbyen sørger for store utslipp av mikroplast fra systetiske klær gjennom avløpet, ifølge et ferskt forskningsprosjekt. FOTO: Eirik Palm

Turklær skaper trøbbel for fjordlivet

Forskerne skulle kartlegge mikroplast i Adventfjorden. Gjett hva de fant.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.05.2016 kl 15:47

– Vi finner først og fremst trådformede plastpartikler i forskjellige farger og typer. Disse funnene viser at også husholdninger på Svalbard og i Arktis bidrar til utslipp av plastavfall, og kanskje i større grad enn vi liker å tenke på, sier havforsker Jan H. Sundet fra Havforskningsinstituttet.

– Ikke klar over det

Sammen med Dorte Herzke fra Norsk institutt for luftforskning (Nilu) har han undersøkt utslippene fra Longyearbyen og tatt sedimentprøver fra havbunnen i Adventfjorden.

Arbeidet er ikke endelig avsluttet, men funnet er en tankevekker for miljøbevisste turfolk: Avløpsvannet fra Longyearbyen inneholder enorme mengder mikroplast, og brorparten av dette stammer fra turklær.

Ifølge forskerne slippes det ut mer enn 100 millioner partikler i døgnet.

«Det er rimelig å anta at det meste av disse partiklene kommer fra syntetiske klær, spesielt fleecestoffer. Longyearbyen er vel blant de tettstedene i Norge med høyest forekomst av nettopp turklær som fleecejakker, gore-texklær etc.», skriver Herzke og Sundet i en kronikk i Svalbardposten.

– Det er jo gjort undersøkelser med vasking av fleece, og det viste seg at en enkelt vask av ei fleecejakke kan frigjøre tusenvis av små partikler. Det er mye som forsvinner ut av mikroplastikk av klær, og særlig fleece, sier Sundet til Svalbardposten.

"Også husholdninger på Svalbard og
i Arktis bidrar til utslipp av plastavfall,
og kanskje i større grad enn vi liker å tenke på."


Mesteparten av dagens turklær er syntetiske, fra innerst til ytterst. Forskerne er i grunnen ikke så overrasket over funnet.

– Men jeg tror ikke folk er klar over det. Jeg tror ikke de tenker over det. Jeg vil at folk skal se at selv om man lever et godt liv i forhold til forurensning, så er det ting man ikke ser, sier Sundet.

En løsning for folk som ønsker å gjøre noen med dette, mener han kan være å gå over til ull og bomull.

Se bildet større

Krabbeforsker Jan H. Sundet fant plast i 20 prosent av krabbemagene under et forskningstokt i Barentshavet. Nå studerer han mikroplast rundt Svalbard. FOTO: Ann Merete Hjelset, Havforskningsinstituttet

Økt giftopptak

Problemet er ikke nødvendigvis partiklene i seg selv, men at de absorberer andre gifter.
Dermed blir fisk, bunndyr og fugler som får dette i seg utsatt for andre gifter. Partikler som kommer til sjøvannet bidrar til å øke opptaket biotoksiner blant sjødyr.

– Bekymringen vår ligger på det kjemiske nivået. Det er gjort ganske mye forskning på hva mikroplast betyr for dyr. Mikroplast virker som en magnet på andre skumle kjemiske stoffer, toksiske stoffer, som finnes oppløst i vannet, sier forskeren.

Selve konsekvensene for dyrelivet i Adventfjorden vil forskerne se på når alle resultatene på plass.

– Man har jo etterhvert fått et veldig strikt søppelsorteringssystem. Samtidig går det enorme mengder mikroplast ut i fjorden, fastslår Jan H. Sundet.

Sundet sto bak en rapport for få år siden som konkluderte med at 20 prosent av krabbene Havforskningsinstituttet undersøkte under et tokt i Barentshavet, hadde plastbiter i magen.

– Opprinnelig hadde vi en plan om å studere pyntekrabbe, men klarte ikke å få tak i den. Vi tror det er lettere å finne plastpartikler hos krabben, og det er mye av den på Svalbard, framholder han.

Pyntekrabber gir svar

Forskerne har imidlertid hentet muslinger et godt stykke fra utslippspunktet, som viser spor av plast.

I tillegg er det tatt en del prøver av blåskjell fra kaia. Dette er det stedet i Adventfjorden som ser ut til å være mest forurenset, og har sannsynligvis sammenheng med skipstrafikken.

Innhentingen av prøver ble gjort i juni 2015, og prosjektet er finansiert gjennom Svalbards miljøvernfond. Målet var å finne ut hvor mye mikroplast menneskelig aktivitet sørger for.

Se bildet større

Eksempel på en prøve fra Advenfjorden. Inne i muslingen sees et plastfiber, som stammer fra syntetiske klær, mener forskerne. FOTO: Havforskningsinstituttet

Framover håper forskerne å undersøke andre deler av Svalbard for å få bedre forståelse av problemet med mikroplast. Dette vil si noe om plasten som brytes ned til mikroplast rundt det høyarktiske øyriket, og forskningen på mikroplast på Svalbard er således bare i begynnelsen.

På spørsmål om hvordan de er sikre på at den største kilden til mikroplast utenfor Longyearbyen er tekstiler, svarer han:

– I den størrelseskategorien vi har undersøkt er det åpenbart at det er klær. Et par av prøvene som skiller kraftig ut og dokumenterer at vi finner plast i avløpsvannet og sedimentene, gjør oss sikker.

– Misvisende
Gore Fabrics mener det er misvisende at Gore-Tex-produkter er en stor kilde til mikroplastikk.
«Off-shore micro-fiber pollution seems to have two major contributors: plastic consumables shredded by the shorelines, and microfibers from washing textiles. Consumables often become millimeter-size, while fibers are micrometer-sized. That is why fibers are only a small part of the plastic mass but most of the plastic count.
An EU Study (MERMAIDS) finds that fiber emission from washing machines depends on a number of factors: textile construction, fiber type, washing cycle, loading, as well as detergents.
Our products are valued for outstanding durability. We design fabrics to resist wear and tear and retain integrity over a large number of wash cycles. This is the basis for our "Guaranteed to Keep You Dry®" promise to the consumer, which we give without a time limit.
Given the durability of our products and the kind of textiles we use for the GORE-TEX® products portfolio, we don’t see any indication to believe that GORE-TEX® products would be a significant or major source of microfibers in the environment. Nevertheless, we are evaluating this issue to make responsible choices and take careful action.», skriver de.

Nøkkelord

Gallup

Turklær skaper store utslipp av mikroplast i fjorder som Adventfjorden, viser forskning. Gjør det noe?

Ja. Bruken av syntetiske klær bør begrenses i så stor grad som mulig.
Nei. Det er uansett så lite at det ikke betyr noe.
Vet ikke.

Vis resultat

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!