Tror på nye spenninger i Arktis

Bildet er tatt i det flyet flyr over polisen. Sokkelen under Polhavet er fremdeles et uavklart spørsmål, men klimaendringer, tilgjengelighet og ressurser har økt den strategiske betydningen for området.

Etterretningstjenesten tror havbunnen til Polhavet kommer til bli enda viktigere i 2015.
I fjor presenterte Danmark sine sokkelkrav i Polhavet, og i år venter Etterretningstjenesten at Russland og Canada vil komme med sine krav.

«Fremleggelsen av store og til dels overlappende sokkelkrav vil kunne skape nye
spenninger i regionen, men vil trolig ikke lede til konfrontasjon eller konflikt», heter det i den siste rapporten om trusselvurderingen, som ble presentert torsdag.

Etterretningstjenesten legger vekt på at Russland har definert Arktis som landets viktigste framtidige ressursbase, og at landet er opptatt av å unngå å forverre forholdet med de vestlige landene etter Ukraina-konflikten. I rapporten trekker etterretningstjenesten fram Ukraina-konflikten, som har ført til økt mistenksomhet og svekket tillit mellom Russland og Vesten. Dersom dette vedvarer kan det skade samarbeidsklimaet i Arktis.

Fredag ble det inngått en fredsavtale mellom Russland og Ukraina.

«Økt bekymring knyttet til Natos tilstedeværelse, i kombinasjon med styrkede anti-vestlige holdninger, kan imidlertid føre til at Russland i økende grad oppfatter også Arktis som et område med sikkerhetspolitske utfordringer», skriver E-tjenesten.

Ønsket om å gjenreise Russland som politisk stormakt, kan også "bidra til et mer uforutsigbart og utfordrende Russland også i nord".

Samtidig reiser Etterretningstjenesten tvil om olje- og gassaktiviteten i Arktis de kommende årene. Dersom sanksjonene mot Russland fortsetter og oljeprisen holder seg lav, betyr det en merkbart lavere petroleumsvirksomhet til havs i nord enn hva man forutså for kun kort tid siden.

«Den betydelige oljeproduksjonen fra sokkelen i Arktis som man tidlgiere kunne forvente mot slutten av 2020-tallet, skyves nå ut i tid eller minimeres», heter det.