Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Trodde nesten ikke sine egne øyne

Havna i uløkka: Her er øremerket som isbjørnen hektet fast i nota. Den fargede delen er forstykket og inneholder en teknikk som registrerer lengden på døgnet. Den hvite plastklipsen er bakstykket. Da isbjørnen gjorde seg fri, spratt bakstykket av. Løkka, som hviler på pekefingeren, har spor av isbjørnhår og var mest sannsynlig den som bakstykket hektet seg fast i. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Trodde nesten ikke sine egne øyne

Rupert Krapp forstår ikke hvordan isbjørnen kunne sette øremerket fast i nota.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
04.08.2014 kl 15:27

– Hadde jeg ikke sett det selv, ville jeg aldri trodd at den kunne henge fast i denne, sier Rupert Krapp fra Norsk Polarinstitutt.

Han var med i helikopteret for å bedøve binna. Nå holder han øremerket til bjørnen i hånda like etter binna har løpt sin vei. Det er et geolokasjonsmerke, som brukes av forskere til å måle lengden på døgnet der bjørnen befinner seg. Ved hjelp av den kan man si noe om hvor bjørnen beveger seg, og hvor lenge hun ligger i hi.

– Vi bruker denne typen øremerke fortsatt, men dette er en eldre type, sier Krapp.

– Uflaks
Øremerket består av to deler. I framdelen finnes det tekniske utstyret, mens bakdelen kun er en klips som sørger for at merket sitter fast i øret. Det var bakdelen som hektet seg fast i nota, og som til slutt ga etter da helikopteret var like over binna.

– Jeg er veldig overrasket over at dette har skjedd. Det virket som nokså uflaks for bjørnen at den hang fast i den lille biten, sier Krapp.
Isbjørnhår i en endeløkke er et tydelig tegn på hvor bjørnen satt fast.

Det var ingen spor av blod på stedet. Ut fra den observasjonen, slår Krapp fast at binna må være like hel. Bjørnen lå oppå et snøflak, antakelig fordi den var varm etter å ha strevet med nota.

– Vi ville ha sett små dråper av blod i snøen hvis noe hadde skjedd med øret hennes, sier Krapp.

Siste utvei
Han forteller at det egentlig ikke var meningen å prøve å bedøve den fra helikopteret.

– Planen var egentlig å nærme seg med båt, for da hadde vi stresset den mindre og hatt en trygg tilbaketrekning. Men da vi fikk beskjed om at bjørnen hadde dratt med seg hele nota opp på land, måtte vi tenke annerledes. Helikopteret var siste utvei, sier Krapp.

Når forskere bedøver bjørner bruker de vanligvis et lite helikopter. Store helikoptere av typen Super Puma, som Sysselmannen bruker, er ikke egnet til dette. Bedøvelsen settes helst i en stor muskel, slik at det blir tatt opp i blodet. Kunsten er å unngå ribba eller magen, for det kan gjøre skade, samt at dopet ikke vil virke.

Se bildet større

Overrasket: Rupert Krapp fra Norsk Polarinstitutt sto klar til å bedøve isbjørnen med gevær. Mens han holdt på å sikte seg inn, klarte binna å gjøre seg fri. Her holder den ene delen av øremerket i hånda og viser den fram til sysselmannsførstebetjent Arild Lyssand. FOTO: Christian Nicolai Bjørke

Se bildet større

Her ble binna funnet. FOTO: Kart: Norsk Polarinstitutt

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!