Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Tilbake etter tidenes tokt

Harald Steen titter ut av vinduet på brua. Under ham er lossingen i full gang. Neste istokt blir sannsynligvis med "Kronprins Haakon", som er under bygging. FOTO: Eirik Palm

Tilbake etter tidenes tokt

Forskerne har ikke fasiten på lenge, men er overrasket over at det ligger så mye snø på polisen. Nå skal de hjem og studere resultatet etter fem måneders arbeid i isen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.06.2015 kl 12:44

– Hele toktet har vært en suksess. Vi har fått gjort at vi ønsket!

Harald Steen, toktleder og prosjektleder i Norsk polarinstitutt er begeistret i det han
titter ned fra dekket på RV «Lance». Det er onsdag morgen. Ettermiddagen i forveien seilte forskningsskipet inn Adventfjorden etter endt tokt. Under ham jobber mannskap og deltakere med lossing av utstyr etter 141 toktdøgn. På kaia i Longyearbyen skal det sorteres og pakkes før avgang videre sør til Tromsø.

– Vi har ligget i fast is i 111 dager. Resten har gått med til å transportere seg fram og tilbake, framholder han.


Prestisje
I midten av januar kastet de loss fra Longyearbyen med kurs for isen nord av Svalbard. Sammen med KV «Svalbard» gikk de opp langs vestsiden av Spitsbergen. Kystvaktskipet har isbryteregenskaper, og hjalp «Lance» fram til målet på om lag 83 grader nordlig bredde, hvor det lot seg fryse inn. Siden har forskere fra ti nasjoner innhentet data fra fra-, over- og under isen under toktet som har fått navnet N-ICE 2015. Forskerne har vært opptatt av å finne hvordan ettårsisen påvirker klima, miljø og dyreliv, og nå skal dataene bearbeides.

N-ICE 2015 er det største norsk istoktet i sitt slag noensinne, og bare bruken av skipet har hatt et budsjett på 50 millioner kroner. I tillegg kommer utstyr og ressurser fra forskningsinstitusjonene.

Det er også et norsk prestisjeprosjekt, og er fulgt av blant annet National Geographic. I tillegg har kronprinsparet besøkt skipet og overnattet på isen, mens NRK har gjort opptak til en dokumentar om klimaendringer.


20 cm tynnere
Forskerne har undersøkt ettårsisen, som det har blitt stadig mer av, og har fulgt den «fra vugge til grav». Mens skipet har vært innfrosset, har de lat seg drive med isen. På et tidspunkt begynner isflaket å løse seg opp, og fire ganger har de evakuert mannskap og utstyr. Når flaket har løst seg opp har de fulgt det med måleutstyr for å finne ut hvor raskt de smelter. Vannstrømninger avgjør hvor raskt det smelter, og på det meste har tykkelsen blitt redusert med 20 centimeter fra undersiden på ett døgn.

– Det hele blir et spennende spill, for hvor lenge kan vi stå? sier toktlederen og røper at de utfordret faren for å miste viktig måleutstyr for å måle lengst mulig av smeltingen.
– Men vi mistet ikke utstyr av betydning. Noe forsvant, men det var forventet. Så har vi holdt på i over fem måneder og slitasjen blir stor på utstyr som kanskje ikke er laget for bruk i 30 minusgrader.

På det kaldeste har det vært 42 minusgrader og full storm. Da ble samtlige holdt innendørs. Det har ikke vært noen tilfeller av frostskader, men en deltaker som skled i trappa, fikk en liten hælskade.


Isolerende snø
Isbjørnen har kanskje ikke vært å se daglig, men det totale antallet observasjoner tilsvarer omtrent antallet døgn i isen.

– På ett leg hadde vi en bjørn som var mye rundt oss, så da måtte vi si i fra på vanlig måte at vi ikke likte dette, forteller Steen.

Det betyr at de skjøt varselskudd med signalpistolen.

– Hva har dere funnet ut?

– Å trekke fram noe spesielt , tør jeg ikke nå. Det vil vi se når vi analyserer. Hittil
har fokuset vært på å samle inn data.

Én ting har de imidlertid merket seg med overraskelse: Det var mye mer snø enn de hadde forventet, og denne snøen påvirker isen ved at den presses ned av tyngden. I tillegg isolerer snøen, og hindrer dermed isen i å nå en viss tykkelse.

– Man kan jo skylde på klima og værforandringer, men det er i hvert fall åpenbart mer nedbør.


Varme soner
I tillegg kommer smeltingen, som varierer med vanntemperaturen. Enkelte steder har de opplevd at temperaturen i sjøen har steget mye, mens den andre steder har vært godt under null.

Dette har med varmere vann og gjøre, men det er ikke endelig klart hvorfor temperaturen i vannet varierer. Kanskje gjør mer åpent vann at det varme vannet i de nedre lagene blander seg med det øvre vannlaget på grunn av mer bølger.

De siste månedene har det også vært overflygninger over «Lance». Målet har vært å lære seg å tolke målinger av is fra fly og satellitter, og mannskap fra forskningsskipet har etter målingene undersøkt det samme området. Dermed skal presisjonen i overvåkningen av havisen bli mer nøyaktig. I ett tilfelle ble det fanget opp signaler fra et punkt, som forskerne ikke forsto, og da punktet ble undersøkt på bakken, viste det seg at det var et tykt rimlag. Det så de ikke fra sattellitt og fly.

«Kronprins Haakon»
Nå skal resultatene analyseres, tolkes og publiseres. Deretter blir det kanskje et nytt tokt. Harald Steen ser for seg at det vil falle sammen med at det nye forskningsskipet «Kronprins Haakon» er ferdig bygd i 2017.

– I løpet av så lang tid i isen blir man godt kjent også, på godt og vondt?

– Ja, og det har gått bra. Det har ikke vært noen konflikter eller episoder. Det er proffe folk, sier Steen som kaller N-ICE 2015 sitt livs tokt.

– Det tror jeg de fleste føler.

Nøkkelord

Se bildet større

Mye utstyr: Det var trangt på kaia onsdag morgen. Her ble det systematisert og organisert, slik at deltakerne får riktig utstyr tilbake. FOTO: Eirik Palm

N-ICE 2015

• Norwegian Young Sea ICE cruise (N-ICE 2015) skal sørge for data som gjør det mulig å forutsi utviklingen i Arktis mer nøyaktig.
• Toktet skal følge isen fra den fryser i januar, til den smelter utover sommeren, og har flere underprosjekter:
• Bedre kunnskap om grenselaget til under-isen.
• Virkningen av atmosfæriske krefter på ettårs-is.
• Kartlegging av tykkelse på snø og isdekke.
• Endring og bevegelse i tynnere og yngre havis.
• Endringer i økosystemet i iskanten når isen minker.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!