Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Tårndronninga

 

Tårndronninga

Linda Bakken har sitt eget tårn. Fra det kan hun skue utover sitt rike. Hun ser Nora, Dana, Svea, Pretender, Diademet og mange, mange flere. Målet er å bestige dem alle.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Hun driver og kjører en bil langs flystripa i Ny-Ålesund, bremser hardt med jevne mellomrom og fører sirlige tall inn i rubrikker. Linda Bakken er sjef for den 808 meter lange flystripa, og for det lille blåmalte tårnet ved siden av. Forholdene er enkle i forskningslandsbyen i nord, men kravene er som på en hvilken som helst annen flyplass. Tårnet ruver ikke, men inneholder det som kreves av instrumenter.
Hver gang før flyankomst må Linda ut og sjekke friksjonen på stripa. Ni bråbrems langs den ene siden, ni langs den andre.
Det er noe lunt og godt over de spede lysene fra husene i Ny-Ålesund et par kilometer unna, en egen ro. En liten ansamling bygninger på ei slette langs den svarte fjorden, uten antydning til is. Fjelltopper stikker kvast opp mot blåsvart februarhimmel, og Linda er fornøyd med tilstanden på stripa.
– E e´ eneste ansatt på full tid på flyplassen. Det e´ et ufattelig stort lovverk og det stilles strengere og strengere krav. Det e´ jævlig mye papir, sinnsykt mye papir, sier hun. Linda er ikke av typen som lar papirhaugen trykke på sentralnervesystemet. Hun smiler, ja ler, og fortsetter sjekken.
Linda Bakken er ei ekte seterjente, fjelljente, fra Nordmøre. Hun har drevet seterdrift i Sunndalsfjella, sett seg om i verden – og hadde visse planer om å bli helikopterpilot. Inntil hun kom til Ny-Ålesund.
Hun kom hit sommeren 2005 og har akkurat sagt ja til nok ett år. Det er rart med det, ett år blir fort til tre, fire, fem.
– He he, koffer? Nei e har sagt tre år hele tida. E trives veldig godt, og så har e ikke rukket alt ennå. E e´ veldig glad i naturen, og har ikke vært på alle Tre Kroner ennå, bare på Nora to ganger.
Linda røper at målet hennes er samtlige topper hun kan se fra tårnet, selv om hun, som den beskjedne jenta hun er, ikke vil skryte på seg at hun er en lidenskapelig tindebestiger.
Ny-Ålesund er et ekstraordinært sted. Fra å ha vært en rasert gruveby etter Kings Bay-ulykka i 1962 har stedet vokst fram til et internasjonalt forskningssenter hvor det meste måles og veies. Forskere og andre flokker seg sommerstid og trekker mot sør så snart mørket senker seg.
Linda lar seg lett begeistre av de mange spennende menneskene som dukker opp, men setter stor pris på når de drar igjen.
– Det e´ ufattelig deilig når høsten kommer og folketallet synker. Nå e´ det bare 20-30 personer her og da e´ det enkelt å ha oversikt. Å ja, e e´ veldig glad i vinteren og mørketida.
Det er fortsatt mange topper som venter på henne, og hun ser ikke bort fra at det kan bli et fjerde år.
– Ja, det kan godt bli Svalbard resten av livet, men ikke i Ny-Ålesund. Her har du ei begrenset tid.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!