Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Syndenes forlatelse

Avlat har alltid vært brukt for å lette på menneskers dårlige samvittighet eller minne de på at de burde ha det. I middelalderen tok kirken en tiende, en av Islams fem søyler er zakat, en årlig skatt på på 2,5 prosent, og i fastlands-Norge må man betale seg til god samvittighet for alt det syndige man gjør.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Om det så er å drikke alkohol, kjøre bil, røyke, bruke piggdekk eller spise god mat, skal staten ha avlat for det, i form av avgifter og gebyrer. Noen nordmenn godtar det stilltiende, mens andre protesterer høylytt og reiser i flokk og følge over grensa i øst for å handle billig flesk, sprit og sigaretter. Eller de flytter til Svalbard, hvor taxfree-varene er enda billigere enn på danskebåten, og hvor avgifter bare er et vondt minne fra fastlandet.

Men nå har den dårlige samvittigheten flyttet hit. For det begynner å bli så mange som har lyst på en bit av Svalbards uberørte natur. Flyene som lander på Svalbard lufthavn har sjelden et ledig sete i løpet av turistsesongen, og de store cruisebåtene må snart innføre køsystem når de seiler langs Svalbards kyster. Selv om turistnæringen kan legge fram tall på at det ikke er blitt flere av den typiske turisten de siste årene, blir det et stadig større press på Arktis. Alle vil til Svalbard, mange vil videre, til Nordpolen. Statsrådene legger møtene sine til Longyearbyen og Ny-Ålesund, bedrifter inviterer de ansatte på julebord i en gamme i Bolterdalen eller på teambuilding-turer med hundeslede og overnatting på «båten i isen». Og nå begynner den dårlige samvittigheten for naturen å melde seg. Bak begeistringen for breene i Kongsfjorden lurer bekymringen for hva som egentlig skjer med naturen når vi utnytter den som vi gjør. Ingen er foreløpig helt sikre på det, selv om klimaforskerne etter hvert er blitt ganske enige om at menneskene påvirker miljøet og at endringene er spesielt synlige i polområdene.

Svaret på våre bekymringer blir nok en gang avlat. Et gebyr på 150 kroner skal løfte den dårlige samvittigheten av politikernes skuldre og gjøre det litt mindre ubehagelig for dem å fly til Longyearbyen i hvert sitt fly, tråkke rundt i den sårbare naturen eller harve over tundraen med snøskuter. Pengene skal inn i et miljøfond som skal brukes til informasjon, kan Miljøverndepartementet opplyse. Men hva godt gjør det for miljøet? Miljøfremmende tiltak er vel og bra, men er et 150 kroners gebyr nok til å forlate oss vår skyld? Hvis miljøgebyret som politikerne vil innføre fra nyttår bare blir en måte å betale seg fra dårlig samvittighet, spørs det om ikke miljøet hadde vært bedre tjent med at vi heller fortsatte å føle oss litt skyldige. Og hvordan skal vi som bor her, som ikke trenger å betale gebyret, få tilgivelse for våre synder?

God helg.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!