Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Svalbardtraktaten 90 år

Magdalenefjorden og Waggonwaybreen er nærmest blitt symbolet på Svalbard og ett av de meste besøkte reisemålene. FOTO: Birger Amundsen

Svalbardtraktaten 90 år

I dag er det 90 år siden Svalbardtraktaten ble undertegnet i Paris. Årene som har gått har bidratt til å styrke traktaten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.02.2010 kl 07:00

– Traktaten har aldri stått så sterkt rent praktisk som den gjør nå. I havet utenfor er det fortsatt uavklart, bortsett fra fisket hvor det er forhandlet fram en ordning som fungerer i praksis. Skulle det bli funnet gass eller olje kan det bli kritisk, sier Geir Ulfstein, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Ulfstein er spesialist på Svalbardtraktaten, som han har gjennomgått i avhandlingen: «The Svalbard Treaty: From Terra Nullius to Norwegian Sovereignty».

Normalisert

– Slik det er i dag vil jeg fra et juridisk ståsted si at forholdene rundt traktaten er normalisert. I stortingsmeldingen som kom i fjor ble det riktignok vurdert om all lovgivning også skulle gjelde på Svalbard, og konkludert med at det skulle det ikke. I praksis gjelder likevel de fleste lovene, så på lovsiden er forholdene normalisert, sier Ulfstein.

Står støtt

Assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt på Polhøgda i Oslo er enig i at traktaten står støtt etter 90 år.

– En av årsakene til at det har gått greit er at virksomheten på Svalbard har vært begrenset. Det er klart at skulle det skje noe med mange interessenter involvert, så kan det bli stilt spørsmål om traktaten og bergverksordningen. Men så lenge det bare er nordmenn og russere som har økonomisk virksomhet der så fungerer det bra, sier Arild Moe.

Uavklart om havområdene

På lik linje med Ulfstein peker også Moe på at der hvor det er uenighet i dag er havområdene utenfor Svalbard. Svalbardtraktaten gjelder landområdene tilhørende svalbardøygruppen og tolv nautiske mil ut i havet.

I rundt tjue år fra slutten av 1960-årene ble det gjennomført en rekke leteboringer etter olje og gass på Svalbard, uten resultat.

– Hadde det blitt funnet noe ville verden sett annerledes ut, men heldigvis for traktaten har forholdene på Svalbard ikke endret seg så mye siden 1920. Allerede da dabbet aktiviteten av og siden har det vært rolig med få og tilbakeholdne aktører, sier Arild Moe.

Historisk gjennomgang

Svalbardtraktaten var også tema under det årlige Svalbardseminaret i Longyearbyen. Historiker Thor Bjørn Arlov hadde en historisk gjennomgang fra den spede begynnelsen rundt 1910 og de første forhandlingene om en traktat, fram til i dag.

Assisterende sysselmann Lars Fause tok for seg dagens situasjon med blant annet den såkalte «helikoptersaken». Det russiske, statlige selskapet Trust Arktikugol, som driver Barentsburg, ble i fjor dømt i lagmannsretten for ulovlig helikopterflyging. Russerne påberopte seg Svalbardtraktaten og likebehandlingsretten, noe som ble tilbakevist i tingretten og helt utelatt i lagmannsretten.

Fause tok spesielt for seg stridighetene i havområdene rundt øygruppen, hvor han har ført flere straffesaker mot russiske og andre utenlandske redere for ulovlig fiske.

Ser ingen problemer

Svalbardtraktaten ble underskrevet 9. februar 1920 og trådte i kraft, ble ratifisert, 14. august 1925.

Professor Geir Ulfstein er ikke bekymret for at traktaten vil bli utfordret i årene framover.

– Man kan spekulere i framtidig kulldrift og inngripen i naturen, men akkurat nå ser jeg ikke de store problemene på land, sier han.

Ulfstein merker økt interesse ute i verden for den spesielle traktaten, som er den eneste internasjonale avtalen etter fredskonferansen i 1920 som fortsatt består.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!