Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Svalbardtraktaten 90 år

Magdalenefjorden og Waggonwaybreen er nærmest blitt symbolet på Svalbard og ett av de meste besøkte reisemålene. FOTO: Birger Amundsen

Svalbardtraktaten 90 år

I dag er det 90 år siden Svalbardtraktaten ble undertegnet i Paris. Årene som har gått har bidratt til å styrke traktaten.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.02.2010 kl 07:00

– Traktaten har aldri stått så sterkt rent praktisk som den gjør nå. I havet utenfor er det fortsatt uavklart, bortsett fra fisket hvor det er forhandlet fram en ordning som fungerer i praksis. Skulle det bli funnet gass eller olje kan det bli kritisk, sier Geir Ulfstein, professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Ulfstein er spesialist på Svalbardtraktaten, som han har gjennomgått i avhandlingen: «The Svalbard Treaty: From Terra Nullius to Norwegian Sovereignty».

Normalisert

– Slik det er i dag vil jeg fra et juridisk ståsted si at forholdene rundt traktaten er normalisert. I stortingsmeldingen som kom i fjor ble det riktignok vurdert om all lovgivning også skulle gjelde på Svalbard, og konkludert med at det skulle det ikke. I praksis gjelder likevel de fleste lovene, så på lovsiden er forholdene normalisert, sier Ulfstein.

Står støtt

Assisterende direktør Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt på Polhøgda i Oslo er enig i at traktaten står støtt etter 90 år.

– En av årsakene til at det har gått greit er at virksomheten på Svalbard har vært begrenset. Det er klart at skulle det skje noe med mange interessenter involvert, så kan det bli stilt spørsmål om traktaten og bergverksordningen. Men så lenge det bare er nordmenn og russere som har økonomisk virksomhet der så fungerer det bra, sier Arild Moe.

Uavklart om havområdene

På lik linje med Ulfstein peker også Moe på at der hvor det er uenighet i dag er havområdene utenfor Svalbard. Svalbardtraktaten gjelder landområdene tilhørende svalbardøygruppen og tolv nautiske mil ut i havet.

I rundt tjue år fra slutten av 1960-årene ble det gjennomført en rekke leteboringer etter olje og gass på Svalbard, uten resultat.

– Hadde det blitt funnet noe ville verden sett annerledes ut, men heldigvis for traktaten har forholdene på Svalbard ikke endret seg så mye siden 1920. Allerede da dabbet aktiviteten av og siden har det vært rolig med få og tilbakeholdne aktører, sier Arild Moe.

Historisk gjennomgang

Svalbardtraktaten var også tema under det årlige Svalbardseminaret i Longyearbyen. Historiker Thor Bjørn Arlov hadde en historisk gjennomgang fra den spede begynnelsen rundt 1910 og de første forhandlingene om en traktat, fram til i dag.

Assisterende sysselmann Lars Fause tok for seg dagens situasjon med blant annet den såkalte «helikoptersaken». Det russiske, statlige selskapet Trust Arktikugol, som driver Barentsburg, ble i fjor dømt i lagmannsretten for ulovlig helikopterflyging. Russerne påberopte seg Svalbardtraktaten og likebehandlingsretten, noe som ble tilbakevist i tingretten og helt utelatt i lagmannsretten.

Fause tok spesielt for seg stridighetene i havområdene rundt øygruppen, hvor han har ført flere straffesaker mot russiske og andre utenlandske redere for ulovlig fiske.

Ser ingen problemer

Svalbardtraktaten ble underskrevet 9. februar 1920 og trådte i kraft, ble ratifisert, 14. august 1925.

Professor Geir Ulfstein er ikke bekymret for at traktaten vil bli utfordret i årene framover.

– Man kan spekulere i framtidig kulldrift og inngripen i naturen, men akkurat nå ser jeg ikke de store problemene på land, sier han.

Ulfstein merker økt interesse ute i verden for den spesielle traktaten, som er den eneste internasjonale avtalen etter fredskonferansen i 1920 som fortsatt består.

Siste nytt i Nyheter

Vil drive binna forbi Longyearbyen

Sysselmannen har etter møte med Norsk Polarinstitutt bestemt seg for å lede isbjørnbinna med de to ungene i retning Revneset.

Ingen post og ingen gjester

Dagens SAS-fly er kansellert og postflyet måtte gjøre vendereis. Norwegian måtte også kansellere sin flyvning.

Vender stadig tilbake

Isbjørnbinna med de to ungene næmer seg Longyearbyen igjen. Sysselmannen bruker store ressurser på å holde bjørnene unna byen.

Jaget bjørnene østover

Isbjørnbinna og de to ungene som ble observert rett utenfor Longyearbyen søndag morgen er nå drevet østover og vekk fra byen. Søndag ettermiddag avsluttet Sysselmannen aksjonen.

Sysselmannen lokaliserte isbjørnene i ett-tiden natt til lørdag og fikk drevet dem innover i Foxdalen ved hjelp av helikopter og snøskutere.

Bjørnespor ved Passhytta

Ferske spor etter binne med unge er observert ved Passhytta i Eskerdalen. Sysselmannen ber folk som er ute i terrenget om å ta sine forholdsregler.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!