Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Svalbards høyeste kulturminne

Per Kyrre Reymert (t.h.) fløy med pilot Tor Andre Vaksdal i Airlift til Cernyševfjellet. Varden der er like fin over 100 år etter at den ble bygget. FOTO: Gunnar Nordahl

Svalbards høyeste kulturminne

Varden på Černyševfjellet var en av nøklene for å løse gåten om jordens form.

Tekst:

Publisert:

Den står like fin som for 114 år siden. En 4,36 meter høy varde som er med på å fortelle historien om den største forskningseks­pedisjonen på Svalbard gjennom tidene. Varden på Černyševfjellet er, ifølge arkeolog Per Kyrre Reymert, det menneskelige verket som ligger høyest på Svalbard, på 1.203 meters høyde.

For to uker siden var Reymert på fjellet for å se varden med egne øyne, og for å dokumentere den til et bokprosjekt han har med historiker Thor Bjørn Arlov.

– Vi vil fortelle om et prosjekt som ikke bare handler om Svalbard, men om hele jordens form. Og som faktisk er det største forskningsprosjektet hittil på Svalbard, sier Reymert.


Flatt på polene

De skal skrive ned historien om den svensk-russiske gradmålings­ekspedisjonen fra 1898 til 1902.

Ekspedisjonen jobbet med å bekrefte Newtons teori om at jordkloden er flattrykt ved polene. For å gjøre det målte de avstanden fra Sørkapp til Sjuøyane ved hjelp av trigonometri, forholdet mellom vinkler og sider i en trekant.

– Det store området de arbeidet i var Storfjorden og Hinlopenstretet, for å få så rett linje som mulig mot Nordpolen. Mellom Sørkapp og Sjuøyane går det en rett linje mot Nordpolen, og det var god sikt over fjorden, forteller Reymert.

Da utregningene var ferdige, fikk de bekreftet at det er lengre mellom breddegradene ved polene enn lenger sør, ergo så er jordkloden flattrykt ved polene.


Den største ekspedisjonen

Det ble utøvd 15.000 forskerdøgn under ekspedisjonen.

– Ingen forskningsprosjekter på Svalbard har vært i nærheten av det, hverken før eller siden, sier Reymert.

Svenskene lå i Sorgfjorden og målte i Hinlopenstretet og russerne Gåshamna i Hornsund målte i Storfjorden.

Ekspedisjonen hadde 26 gradmålingspunkter fordelt på 24 fjell. På toppene de målte ut ifra, bygde de varder.

Varden på Černyševfjellet var den som koblet målenettene sammen. Den ble bygd i 1900 av en russisk forsker ved navn A. S. Wasiliew. Varden har tålt vær og vind godt, og ser helt lik ut som på bildene fra over 100 år tilbake.

– Det kan blant annet være fordi den er forsterket med streng, tror Reymert.


Besøker alle

Til sammen har Arlov og Reymert dokumentert 16 av gradmålingstoppene. I fjor gikk de i fjellet for å komme til dem. I år har Reymert fløyet til ti av dem med helikopter.

– Vi ønsker å besøke flest mulig steder der ekspedisjonen har gjort sitt arbeid, men vi får ikke besøkt alle i år, sier Reymert.

Det er ikke satt noe tidspunkt for når boka skal være ferdig.

Se bildet større

Gradmålingens feltarbeid dekket et område på 48 ganger 15 mil. FOTO: YMER 1891 (faksimile)

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!