Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Svalbard kan få sentral CO2-rolle

Geologien under Longyearbyen egner seg for CO2-lagring, og kullkraftverket har CO2. Nå har EU bevilget 350 millioner kroner til et stort europeisk prosjekt for fangst og lagring av CO2. Prosjektleder Ragnhild Rønneberg, her sammen med Unis-professor Snorre Olaussen, tror Longyearbyen får en sentral rolle i EU-prosjektet. FOTO: Ole Magnus Rapp

Svalbard kan få sentral CO2-rolle

Kullkraftverket og geologien under Longyearbyen kan bli sentralt i et europeisk fullskala forsøk for fangst og lagring av CO2.

Tekst:

Publisert:

Den nye storsatsingen på CO2-håndtering i Europa har fått en startbevilgning på 350 millioner kroner av EU, og skal engasjere forskning og utviklingsmiljøer i mange europeiske land. Målet er et pilotanlegg, som skal vise hvordan man håndterer utslipp av klimagasser.

Visningsrom

Spesialrådgiver Ragnhild Rønneberg i Forskningsrådet skal lede det nye prosjektet «Accelerating CCS technologies, ACT. Hun har tidligere arbeidet med CO2 lagring på Svalbard, i tett samarbeid med Unis. Rønneberg utelukker ikke at nettopp Svalbard kan bli et visningsvindu for hvordan problemer med klimagasser kan løses.

– Pengene fra EU gir oss mulighet til å ta grep om en av de sentrale årsakene til økt oppvarming, sier Rønneberg. Hun poengterer at lokalisering av et pilotprosjekt ikke er bestemt, men at forholdene i Longyearbyen ligger veldig godt til rette.

Kull kommer til å bli nødvendig som energi både i Longyearbyen og Barentsburg i mange år fremover. Allerede i 2006 ble det satt som mål at Longyearbyen skulle bli CO2-fri raskest mulig. Forholdene for fangst og lagring ligger godt til rette.

– På verdenskartet

Mye geologiske studier er gjort på Svalbard, og her er funnet egnede steder for å lagre klimagasser i porøse lag under permafrosten.

– Om myndighetene nå vedtar å bygge nytt kullkraftverk med full CO2-rens og lagring, vil det sette Longyearbyen og Norge på verdenskartet, sier Ragnhild Rønneberg.

Også den sørligste delen av Nordsjøen har geologi som egner seg for CO2-lagring. Et av de norske innspillene i EU-samarbeidet, kan bli å tilby lagringsplass for klimagasser.

I ACT-prosjektet prosjektet er det ti partnere fra ni land, blant dem Tyskland, Storbritannia, Sveits og Nederland. Fra Norges vil erfaringene fra Svalbard bli trukket inn, samt den kunnskapen blant annet Statoil og Norcem har om fangst og lagring av CO2.

– Gode nyheter

De beste europeiske forskningsmiljøene innen håndtering av klimagasser skal koordineres, og målet er et demonstrasjonsanlegg. Ulike typer teknologi finnes, og Norge har lenge vært ledende innen slik fangst- og lagringsteknologi, kalt CCS.

EU har gitt Norge ansvaret for å koordinere utvikling og forskning på fangst og lagring av klimagasser. Samtidig kommer en ambisiøs målsetting. EU-kommisjonens klare mål er at man innen 2030 skal utslipp av klimagasser være 40 prosent lavere enn nivået i 1990. Samtidig skal andelen fornybar energi økes med 27 prosent, og en lignende økning er også målet for energi-effektiviteten.

– Regjeringens strategi for CO2-håndtering peker på internasjonalt samarbeid som avgjørende på mange plan. Både for å etablere fungerende lover og rammeverk, og for å drive frem god forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering, sier olje- og energiminister Tord Lien. Han sier det er gode nyheter at Europakommisjonen har valgt å støtte det norsk-tyske initiativet.

Reduserer kostnader

Administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet ser for seg at mye god internasjonal forskning og samarbeid.

– CO2-håndtering har lenge vært høyt prioritert, både i EU, Norge og Forskningsrådet. Nå har vi fått til et løp som kan få stor innvirkning på å redusere kostnader for fangst og sikre trygg lagring. Det er dette som skal til for at vi skal få kommersialisert CO2-håndtering i Norge og Europa. Resultatene vil få stor betydning for at vi skal nå Norge og EUs energi- og klimamålsetninger, sier han.

Nøkkelord

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!