Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Støvfokket har lagt seg

STØVMANNEN: Kai Tore Hagen (58) er fra Råde i Østfold. Lørdag ble han tildelt Norges Vel-medalje for lang og tro tjeneste i Store Norske. I januar er det 33 år siden han kom til Longyearbyen. FOTO: Birger Amundsen

Støvfokket har lagt seg

Kai Tore Hagen er ingen larmende type. Og det støver på langt nær så mye rundt ham som det gjorde før.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Overgangen var stor, ja. Hadde det gått fly tilbake til fastlandet da, så hadde jeg reist ned med en gang, sier han.
Kai Tore Hagen møtte Svalbard en tidlig januardag i 1974. Braathens-flyet landet i Adventdalen, det var snøfokk, svinkaldt og mørkt, og han var iført dressjakke og småsko.

Han bruker ingen store fakter når han forteller. Det var som det var, noe mer er det ikke å si. Det var kaldt, og brakkerommet i Nybyen som forventet; ikke bedre – men heller ikke verre: To sovesofaer, et lite bord, et par skap og ei hylle over hver sofa.
– Han jeg bodde sammen med hadde ei jente på Skjæringa, derfor så jeg ikke så mye til ham.
Lastestasjonen på oppredningsverket (ORV) ble arbeidsstedet hans, kalt Rundingen. En av Store Norskes verste arbeidsplasser. Der sto han under siloen og fylte en endeløs rekke kullkibb med ferdigrenset kull etter hvert som de kom seilende forbi. Det løp ei egen, kort taubanesløyfe fra ORV til lasteanlegget på Hotellneset – Nessetbanen.

Rett som det var kunne flere tonn subb, kullstøv, brått løsne i siloen og komme deisende i en eneste voldsom kullstøvsky ut lasteluka og legge seg metertykk utover gulvet.
Det var få som holdt ut særlig lenge på Rundingen, men Kai syntes at det var greit. Sant nok var ikke støvmasken noe særlig, var det fuktig gikk de tett etter få minutters bruk. Det er så. Og det fantes da noen som mente at de burde hatt et støvtillegg.
– En dag en av sjefene var ute for å se på forholdene, raste en slump subb på 5-10 tonn utover gulvet. Da fikk vi et lite tillegg, sier han.

Gruve 6 var hovedgruve utover i 1970-årene, og produksjonen var også kommet i gang i Gruve 3. Men fjellet fristet ham aldri. Det vil si, en gang hvor han syntes at det var særlig hustrig og kaldt streifet tanken ham. Lastegjengen han tilhørte tjente den gang godt under halvparten av det en gruvearbeider tjente.

Nessetbanen ble nedlagt rundt 1978. Taubanen ti år senere. Da hadde Kai vært innom samtlige sure jobber langs linja: vinkelstasjonen i Endalen, taubanesentralen, oppredningsverket og endestasjonen på Nesset.

I dag arbeider han for Store Norske Boliger som vaktmesterassistent på Blåmyra. Han kan pensjonere seg om et par år, det avhenger av hva som skjer med vaskejobben kona har på Energiverket.

Siste nytt i Nyheter

– Jeg er sjeleglad for at vi flyttet ut

Elisabeth bodde i leiligheten i 14 år. Skredet raserte den bare måneder etter at hun flyttet ut.

Her traff skredet

Elleve personer var i huset da snømassene flyttet huset. Ingen ble fysisk skadet.

Prioriterer sikring i år

NVE mener den siste skredhendelsen viser at det er viktig å raskt få på plass permanent skredsikring.

 
Gamle sykehuset - et økonomisk mareritt

For ett år siden ble Gamle sykehuset evakuert og dørene boltet igjen. For eierne har investeringen i egen bolig blitt en katastrofe.

– Over all forventning

Konserten i Gruve 3 lørdagskvelden ga 90.950 kroner til Tove Klaven som har vært på stamcellebehandling i Russland.

Varslet tidlig om skredfaren

Jan Otto Larsen ved Unis informerte flere ganger Longyearbyen lokalstyre (LL) om skredfaren i Lia og Nybyen.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!