Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Støvfokket har lagt seg

STØVMANNEN: Kai Tore Hagen (58) er fra Råde i Østfold. Lørdag ble han tildelt Norges Vel-medalje for lang og tro tjeneste i Store Norske. I januar er det 33 år siden han kom til Longyearbyen. FOTO: Birger Amundsen

Støvfokket har lagt seg

Kai Tore Hagen er ingen larmende type. Og det støver på langt nær så mye rundt ham som det gjorde før.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Overgangen var stor, ja. Hadde det gått fly tilbake til fastlandet da, så hadde jeg reist ned med en gang, sier han.
Kai Tore Hagen møtte Svalbard en tidlig januardag i 1974. Braathens-flyet landet i Adventdalen, det var snøfokk, svinkaldt og mørkt, og han var iført dressjakke og småsko.

Han bruker ingen store fakter når han forteller. Det var som det var, noe mer er det ikke å si. Det var kaldt, og brakkerommet i Nybyen som forventet; ikke bedre – men heller ikke verre: To sovesofaer, et lite bord, et par skap og ei hylle over hver sofa.
– Han jeg bodde sammen med hadde ei jente på Skjæringa, derfor så jeg ikke så mye til ham.
Lastestasjonen på oppredningsverket (ORV) ble arbeidsstedet hans, kalt Rundingen. En av Store Norskes verste arbeidsplasser. Der sto han under siloen og fylte en endeløs rekke kullkibb med ferdigrenset kull etter hvert som de kom seilende forbi. Det løp ei egen, kort taubanesløyfe fra ORV til lasteanlegget på Hotellneset – Nessetbanen.

Rett som det var kunne flere tonn subb, kullstøv, brått løsne i siloen og komme deisende i en eneste voldsom kullstøvsky ut lasteluka og legge seg metertykk utover gulvet.
Det var få som holdt ut særlig lenge på Rundingen, men Kai syntes at det var greit. Sant nok var ikke støvmasken noe særlig, var det fuktig gikk de tett etter få minutters bruk. Det er så. Og det fantes da noen som mente at de burde hatt et støvtillegg.
– En dag en av sjefene var ute for å se på forholdene, raste en slump subb på 5-10 tonn utover gulvet. Da fikk vi et lite tillegg, sier han.

Gruve 6 var hovedgruve utover i 1970-årene, og produksjonen var også kommet i gang i Gruve 3. Men fjellet fristet ham aldri. Det vil si, en gang hvor han syntes at det var særlig hustrig og kaldt streifet tanken ham. Lastegjengen han tilhørte tjente den gang godt under halvparten av det en gruvearbeider tjente.

Nessetbanen ble nedlagt rundt 1978. Taubanen ti år senere. Da hadde Kai vært innom samtlige sure jobber langs linja: vinkelstasjonen i Endalen, taubanesentralen, oppredningsverket og endestasjonen på Nesset.

I dag arbeider han for Store Norske Boliger som vaktmesterassistent på Blåmyra. Han kan pensjonere seg om et par år, det avhenger av hva som skjer med vaskejobben kona har på Energiverket.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!