Store Norske ber om 450 millioner

Store Norske ber staten om et lån på nesten en halv milliard kroner for å komme gjennom krisen.

Det har gått elleve måneder siden den offisielle åpningen av Lunckefjellgruva. Nå ber Store Norske staten om et lån på 450 millioner kroner.
Publisert
Fredag ble omstillingsplanen for Store Norske presentert for Nærings- og fiskeridepartementet.

Store Norske får et negativt resultat i 2014 på 537 millioner kroner. Det er det dårligste resultatet noensinne, og tvinger selskapet til å fortsette og se på kostnadssituasjonen.

Ambisjonen er fortsatt lønnsom kulldrift, men da må det drives smartere. Selskapet baserer seg nå på en kullpris på 75 dollar tonnet framover.

Annette Malm Justad må derfor be om 450 millioner kroner i lån for å sikre driften videre og for å gjennomføre omstillingene i selskapet.

- Alvorlig
Pengene skal brukes til fullfinansiering og rekapitalisering.

- Det er en alvorlig situasjon og vi må se på hvordan vi kan løse dette i fellesskap, og arbeidet skal vi begynne på nå, sier næringsminister Monica Mæland (H).

I presentasjonen som ble lagt fram fredag morgen la Justad vekt på at et lån fra staten er nødvendig for å få banken med på den videre finansieringen.

Av lånet på 450 millioner kroner skal 400 millioner brukes som grunnlag for at banken skal bli med på videre finansiering av Store Norske Spitsbergen Grubekompani, slik at det er i stand til å komme seg gjennom en vanskelig periode framover med lave kullpriser og liten lønnsomhet.


SNU

De resterende 50 millionene skal brukes til å etablere og finansiere selskapet
Store Norske Utvikling AS, også kalt SNU. Dette selskapet skal gjøre Store Norske i stand til å utvikle ny næringsvirksomhet ved siden av kulldriften.

Utgangspunktet vil være selskapets kompetanse på industriell virksomhet og logistikk i Arktis, samt selskapets eksisterende infrastruktur og eiendomsmasse på Svalbard.

- Forretningsmulighetene i det nordlige Arktis har aldri vært større enn nå. Store Norske har svært gode forutsetninger, og med den finansieringen vi foreslår, vil vi også ha mulighet til å skape verdier på nye måter på Svalbard, sier Annette Malm Justad.
Hun understreker at Store Norske fortsatt er bærebjelken i Longyearbyen og at oppdraget, som er å opprettholde lønnsom kullproduksjon på Svalbard.

Sparer 300 millioner
Store Norske var gjennom en omstilling i 2013 der rundt 50 ansatte forsvant. Nå forsvinner rundt 100, i tillegg til at driften halveres det neste halvannet året.
Etter første kuttrunde var selskapet rustet til å takle en kullpris på 85 dollar tonnet. I 2014 falt prisene enda mer og har vært under 72 dollar tonnet. Lyset i tunnelen har vært spådommene om at prisen skal opp igjen, men det har ikke skjedd.

Dermed må Store Norske føre opp 95 millioner kroner i avskrivinger, og resultatet blir dermed minus 537 millioner.

Nå rigges selskapet for en kullpris på 75 dollar tonnet. Kostnadene i selskapet skal ned med 30 prosent, og i år regner styrelederen med å spare 300 millioner kroner på driften.

- Kullproduksjonen drives på et minimumsnivå i 2015 og eventuelt også i 2016, i påvente av et bedre kullmarked. Samtidig gjennomfører vi endringer som gjør det mulig å drive rimeligere, mer effektivt og med lavere bemanning også etter at kullprisen har bedret seg. Store Norske er i fremtiden nødt til å ha langt lavere kostnader enn tidligere, sier Justad.

Staten eier 99,9 prosent av Store Norske gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. Selskapet går nå i dialog med eieren og bankforbindelser for å få på plass en løsning så raskt som mulig.

Lettelse og forventninger
Lokalstyreleder Christin Kristoffersen var tilstede under presentasjonen. I etterkant hadde hun et møte med Mæland, og det var med en viss grad av lettelse og forventninger hun forlot regjeringskontorene.

- Jeg tillater meg å være optimist og jeg må si at jeg liker veldig godt det jeg hører. For det første at det poengteres at man har et eierskap i Store Norske som er langsiktig, og jeg liker veldig godt at hun viser til havneplanen og næringsplanen vår. Hun er veldig tydelig på at arbeidet vi har gjort i Longyearbyen har den betydningen i denne situasjonen, som vi trodde. I tillegg virker det på meg at man har tatt innover seg og ser behovet for den industrielle motoren, sier hun.

Kristoffersen venter at saken kommer til Stortinget så raskt som mulig. Det er også nødvendig, for i løpet av to måneder er kassa i Store Norske tom.

Hun mener i tillegg at dette ikke handler om subsidiering av kulldrift, siden Store Norske ber om et lån som selskapet vil betale tilbake.

Store Norske har i løpet av årene hatt et samlet overskudd på nesten to milliarder kroner, og staten har i flere tilfeller tatt utbytte.

- Tror du Store Norske får det de ber om?

- Jeg har et håp om det. Nå har vi på alle måter vist at dette ikke er noen normal situasjon, og hovedsakelig er jeg så glad for at vi får så positive tilbakemeldinger. Det er viktig at de viser at de er villig til å satse på Store Norske. Strukturer hadde vært veldig sårbare dersom man ikke uttrykte denne viljen. Vi har veldig mange gode folk og kompetansemiljøer i Norge som vil være med og yte, og vi må ikke slå av en av nøkkelfaktorene og gå ned i knestående, framholder Kristoffersen, som også mener det er viktig at Store Norske satser på SNU.

SAKEN OPPDATERES FORTLØPENDE.

ALT OM KRISEN I STORE NORSKE:
Klar for banken
Krisen handler om mer enn kull
– Vi skal ikke late som om dette ikke er en utfordring
De første har fått beskjed
Vil satse på industrikull
Her er kuttene
Vil ikke miste kolleger
Vil kutte 100 stillinger
Varsler store endringer i driften
Kaller situasjonen alvorlig
Seiler mot kjempeunderskudd
Spår ti magre år

Powered by Labrador CMS