Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Stilte opp som frivillig guide

Mona Ada Andersen (gul jakke) steppet inn som frivillig guide da det var stor pågang med turister i Longyearbyen lørdag. Her slår hun av en prat med den tyske reiselederen Sharon Diett. FOTO: John Christian Nygaard

Stilte opp som frivillig guide

Lørdag var det så mange turister i byen at frivillige fastboende bidro som guider. Vi ble med Mona Ada Andersen og en gjeng tyske turister på sightseeing gjennom Longyearbyen.

Vi møter Mona Ada Andersen ved Bykaia. Hun jobber vanligvis i Longyearbyen lokalstyre, men lørdag var hun en av de frivillige som stilte opp for å være guide for den endeløse mengden med passasjerer på MSC «Splendida».

– Det blir tyske turister jeg skal være bussguide for. Jeg hadde forberedt meg på engelsk. Jeg får ta det som et utfordring, sier Mona og ler.

Heldigvis har hun bodd ett år i Nürnberg hvor hun jobbet i en kunst- og gavebutikk.

– Men det begynner å bli en del år siden nå, sier Mona og ler igjen.

Det er lørdag og «Splendida» er inne med 3.850 passasjerer. Rundt 2.200 av disse har meldt seg på ulike aktiviteter i Longyearbyen. Koordineringen av det hele ble gjort av Svalbard Wildlife Expeditions.

Klar for avreise

Etter å ha fått utdelt en jakke med firmaets logo på ryggen, trasker Mona bort til bussene som står på rekke og rad langs kaia. I hånda har hun et skilt hvor det står 46. Slik kan turistene som forlater båten være sikre på at de kommer seg på riktig buss.

Etter at 50 passasjerer har kommet seg om bord, og to rullatorer er lagt i bagasjerommet, er vi klar for avreise. Første stopp for turen er Svalbard Villmarks­senter, for å se på hunder. På vei bort begynner Mona å snakke tysk, og forteller ivrig om Energiverket og polarinstituttet.

– Da er vi fremme. Om 45 minutter skal vi være tilbake i bussen, sier Mona.

Turistene strømmer ut og inn i hundegården, hvor Karl Våtvik står og forteller om hunder, på en sjarmerende blanding av tysk, norsk og engelsk. Den tyske oversetteren som skulle stått ved siden av ham, er ikke å se.

– Da jeg hørte de trengte ekstra guider, stilte jeg opp. Jeg tror det er viktig å komme seg ut av komfortsonen av og til, sier Mona, og legger til at hun tok noen guideoppdrag på Nordkapp som student for 20 år siden.

Hundene er klappet, rullatoren som stod fast på grusen har kommet seg løs, og de siste svelene er fortært. Turen fortsetter noen hundre meter lenger bort. Det er selveste isbjørnskiltet som skal fotograferes. Det har nok enda høyere status enn elgskiltene på fastlandet.

Etter en rask opptelling i bussen, triller vi videre, mens det snakkes om gruvedrift, Isdammen som drikkevannskilde, sykehuset og andre severdigheter. Mona får også god hjelp av tyske Sharon Diett, som er gruppeleder for turistene, når det er mer kompliserte ting som skal forklares.

Høy blitzføring

Mens vi snegler oss oppover mot Nybyen, hvor tema er rørledningene som ligger over bakken, på grunn av permafrosten, kommer det plutselig beskjed om at det står et reinsdyr på høyre side av bussen.

Det resulterer i en oppstemt stemning og høy blitzføring mot vinduene.

Neste stopp er Svalbard Kirke, og Mona svarer etter beste evne på spørsmål mens vi står utenfor.

– Det er mange spørsmål. De er spesielt opptatt av isbjørn, midnattsol og mørketida, sier Mona og smiler.

– Hva har du snakket om under turen?

Undertegnede må spørre, siden de mangelfulle tyskkunnskapene fra videregående skole for lengest har blitt fortrengt.

– Jeg har prøvd å fokusere på det unike med Svalbard, i tillegg til severdighetene, sier Mona.

Hun forteller at hun snakket om isbjørnsikring, Svalbard-traktaten, at vi har det eneste kullkraftverket i Norge og at vi tar av oss på beina når vi skal inn i offentlige bygg. Og at hun måtte skryte litt av SvalSat mens vi kjørte nedover mot kirka.

– Jeg snakket også om at man må kunne forsørge seg selv for å bo her. Men jeg hadde ikke hjerte til å fortelle at man blir sendt til fastlandet når man blir for gammel til å være her. Det er jo en god del eldre turister på bussen, sier Mona og ler.

– Fint å kunne bidra

Etter en siste stopp for å se på utsikten ved Taubanesentralen, går turen tilbake til Bykaia. Mye tyder på at guidingen var en suksess, for flere av turistene takker Mona for turen mens de setter kursen tilbake til «Splendida».

– Det er veldig fint å kunne bidra der det trengs. Det er uheldig om turistnæringen ikke kan møte etterspørselen når det er så ekstremt mye turister som i dag, og det er også dumt for turistene som kommer hit som vil ut og se og oppleve Svalbard. Men jeg hadde ikke sagt ja om jeg ikke trodde jeg kunne gjøre en god jobb, sier Mona og smiler.

– Veldig sporty

Anita Claudia Lindgård, salgs- og markedsansvarlig i Svalbard Wildlife Expeditions, forteller at det var fem frivillige guider som stilte opp og ble med på lørdag, etter at selskapet hadde henvendt seg til fastboende for å dekke behovet for guider denne ekstraordinære dagen.

– Det er superpositivt, og veldig sporty at de stiller opp. Dette er jo folk som ikke jobber i reiselivet til vanlig.

Hun forteller at de lørdag tok imot rundt 2.200 turister fra «Splendida» og 250 fra «Hanseatic». Derfor trengte de ekstra hjelp. Svalbard Wildlife Expeditions hadde fire guider og to koordinatorer som betjente «Hanseatic», mens 32 guider og koordinatorer var involvert med «Splendida».

– Det er så mange flinke folk i Longyearbyen som har bodd her lenge og kan historien. De er ofte gode guider, så det var derfor vi var trygge på å henvende oss til fastboende.

Lindgård forteller at de fikk veldig gode tilbakemeldinger fra turistene, og fra guidene om at det var morsomt å bidra.

– Sammen med forskning og utdanning, er turismen den næringen som vokser mest. Det er også fint for oss å kunne implementere reiselivet mer i lokalbefolkningen, så de får se hva turistene tilfører byen, hvor mye penger de faktisk legger igjen og det positive det er for Longyearbyen, sier hun.

Se bildet større

Karl Våtvik ved Svalbard Villmarkssenter hadde nok å henge fingere i da flere busslass med turister besøkte hundegården. Her får turistene lære om hundehold og hilse på de firbeinte. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Isbjørnskiltet har høy status blant turistene, og er et yndet fotoobjekt. Under sightseeing-turen er det lagt inn fem minutters stopp så de kan få tatt bilder. FOTO: John Christian Nygaard

Se bildet større

Mona sjekker at alle turistene har kommet seg om bord i bussen før vi kjører videre mot neste destinasjon. Underveis fortalte hun om Longyearbyen og Svalbard. FOTO: John Christian Nygaard

Siste nytt i Nyheter

Medpolitikere reagerer på soloutspill

Høyre, Venstre og MDG reagerer på at lokalstyreleder Arild Olsen ikke snakket på vegne av lokalstyret under torsdagens høring om Svalbardmeldingen.

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Utforkjøring ved Nybyen

En bil endte fredag morgen i grøfta mellom skolen og Nybyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!