Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Starter planleggingen av ny kullgruve

Grafikken viser mulige adkomstveier fra Svea til Ispallen. Inne i Ispallen sees også de fem panelene som er planlagt inne i gruva. FOTO: Store Norske

Starter planleggingen av ny kullgruve

Store Norske går nå i gang med utredningen av gruvevirksomhet i Ispallen. Fjellet inneholder kull verdt 5 milliarder kroner utfra dagen kullpriser. Men inngrepene er store.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
03.04.2014 kl 13:30

Dermed er det neste store gruveprosjektet offentlig. Store Norske planlegger å gjennomføre flere boringer på Ispallen i 2014, men foreløpige beregninger viser at fjellet inneholder vel ti millioner tonn kull, 1,5 millioner tonn mer enn Lunckefjellet. Kullfløtsen er relativt tykk, i snitt to meter, på det tykkeste 2,7.

Utfordring
Den største utfordringen er imidlertid adkomsten til Ispallen som ligger rett overfor Svea med Braganzavågen imellom. Her må det bygges vei eller bro, noe som betyr store inngrep i naturen. Alternativene her er adkomst over Braganzavågen eller som en omvei over elva i Kjellstrømdalen.

– Jeg tror ingeniørenes utfordringer rundt adkomstene er større enn de miljømessige utfordringene, sier HMS-sjef Oddmund Rønning i Store Norske.

– Vi venter på at konsekvensutredningen skal fortelle oss om omfanget av de forskjellige utfordringene, framholder han.

I forhåndsmeldingen pekes det på en kartlegging av fugleliv i det aktuelle området. Konklusjonen fra denne undersøkelsen var at mudderflata i Braganzavågen har liten verdi for vadefugl, sannsynligvis fordi det er islagt store deler av året og at elva fører med seg masse som hindrer bunndyr i å etablere seg.

I meldingen konkluderer Store Norske videre med at konsekvensene for faunaen blir «relativt beskjedne».

Usikker tidsramme
Dette er en av flere sider som blir belyst de kommende årene. Sysselmannen sender om kort tid forhåndsmeldingen ut på høring med en frist på minst seks uker. Uttalelsene danner grunnlaget for den endelige konsekvensutredningen til Store Norske. Også denne skal ut på høring, og til slutt sendes utredningen med Sysselmannens innstilling til Miljøverndepartementet.

– Sysselmannens del av prosessen er tidsavklart ut fra forskrifter. Det som tok lengst tid i den forrige prosessen i Lunckefjellet, var selve utarbeidelsen av konsekvensutredningen og behandlingen etter at man hadde kommet med en anbefaling herfra, sier Guri Tveito, miljøvernsjef hos Sysselmannen.

Da arbeidet med Lunckefjell-gruva startet, tok det tre år og ni måneder til det forelå en godkjenning.

– Det er vanskelig for oss å forutsi den totale tidsrammen siden det også er avhengig av tiltakshaver og andre parter, framholder Tveito.

Erfaringene fra tidligere søknader er årsaken til at Store Norske går i gang fem år før en eventuell oppstart av anleggsarbeidet.

Mindre flytting
Ispallen er den siste av de store, kjente forekomtene i Svea-området. Harry Higraff som foreløpig er prosjektleder, er enig med Rønning i at adkomsten blir den største utfordringen, men at den ikke er større enn at den lar seg løse.

– Vi har ikke gjort noen undersøkelser, men veien til Höganäsbreen er delvis bygd ute i Braganzavågen, og den er stabil.

Med dagens kullpriser inneholder Lunckefjellet kull verdt omlag fem milliarder kroner. Økonomien blir også bedre ved at strossa som skal brukes, er den samme som brukes i Lunckefjellet, og at det bare lages fem paneler.

Dermed blir det også bare nødvendig å flytte strossa fem ganger, noe som gir færre flyttekostnader i driftsfasen. Til sammenlikning har Lunckefjellet ni paneler.

Må være «akseptable»
Tidligere regjeringer har slått fast at det skal være gruvedrift på Svalbard, men at den skal skje innenfor strenge rammer. I Stortingsmelding 22 (2008-2009) heter det også at det skal være sterke begrensninger på tyngre naturinngrep i områder som ikke tidligere er berørt av slike inngrep.

Videre heter det at kulldriften ikke må redusere omfanget av villmarkspregede områder, og at prosjektene skal være «akseptable utfra hensynet til miljøet og målet om å bevare villmarksnaturen på Svalbard».


Meldingen i kortform

Adkomst: Over Braganzavågen fra Baryneset til Crednermorena eller over elva i Kjellstrømdalen på østsiden av Braganzavågen.

Tunnelåpning: Lavt innslagspunkt som fører opp i kullfløtsen.

Daganlegg: Brakkerigg for drift som ikke kan ivaretas fra Svea.

Kulltransport: Bruk av lastebil/dumper eller beltetransportør.

Oppredning: Mengdene med avgangsmasser blir mindre enn fra Svea Nord og Randsonen

Skipning: Skjer som i dag, fra Kapp Amsterdam.

Opprydding: Området skal tilbakeføres til sin opprinnelige karakter etter at driften er avsluttet.

Skal utredes:
– Valg av adkomstvei
– Uttak av stedlige masser og deponi av overskuddsmasser.
– Valg av transport for kull
– Bruk av helikopter, luftputebåt, snøskuter og tråkkemaskin i etablerings- og driftsfasen.
– Fare for forurensning fra gruva (støy, avrenning og potensielle utslipp fra tankanlegg).
– Skipsfraktens påvirkning i Van Mijenfjorden.
– Påvirkninger i området ved avvikling av driften (deponering av overskuddsmaser og masser brukt til veien over eller rundt Braganzavågen.

Se bildet større

Figuren viser et tverrsnitt av kullfløtsen inne i Ispallen. Kullet har en verdi på rundt 5 milliarder kroner med dagens priser. FOTO: Store Norske

Se bildet større

Oddmund Rønning, HMS-sjef i Store Norske. FOTO: Christopher Engås

Se bildet større

Miljøvernsjef Guri Tveito hos Sysselmannen. FOTO: Birger Amundsen

Se bildet større

Harry Higraff er foreløpig Store Norskes projektleder for Ispallen. FOTO: Eirik Palm

Faktaboks

Ispallen

• Ligger 5 km sørøst for bebyggelsen i Svea.
• Ca. 10 millioner tonn utvinnbart kull.
• Forekomsten er linseformet med den tykkeste delen midt inne i fjellet.
• Oppstart anleggsarbeid i 2019.
• Planlagt oppfaring i 2021-2022.
• Planlagt oppstart i 2023.
• Produksjon med bruk av eksisterende infrastruktur i Svea.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!