Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Stadig færre, men like stolt

Det er en stor oppgave, men jeg hadde ikke forventet noe annet heller, sier Rune Mjelde om jobben som nyvalgt klubbleder i Store Norske. FOTO: Eirik Palm

Stadig færre, men like stolt

Det er tøffe tider og medlemmene blir stadig færre, men nyvalgt klubbleder Rune Mjelde går til vervet med respekt og ydmykhet.

Tekst:

Publisert:

På årsmøtet tidlig i mars ble gruveelektrikeren valgt som ny leder i Gruveklubben i Store Norske.

– Jeg er mektig imponert over stå-på-viljen blant de ansatte i selskapet, over humøret og samholdet i den vanskelige og ustabile tiden. Det er en vilje til å få ting til å fungere. Og samholdet i gruva er helt unikt. Man passer på hverandre, sier 44-åringen om hverdagen i Svea Nord, hvor han har sørget for at strossa går og gjør jobben sin.

Respekt og ydmykhet

Det har den gjort det meste av tiden. Fremdeles er det noen uker igjen til den gamle longwallstrossa inne i Svea Nord kutter sine siste tonn med kull inne i fjellet, og blir pensjonert. De siste månedene har også den nyinnkjøpte strossa som var ment for Lunckefjellgruva, gått inne i et av panelene i Svea Nord, men på sitt siste skift i gruva, den 13. mars, var han med på å parkere den. Nå blir den demontert og lagt inne i fjellet, hvor den skal oppbevares mens anlegget går inn i driftshvile.
Det er et gruveselskap i stor endring han blir hovedtillitsvalgt i.

– Jeg går inn i vervet med stor respekt og ydmykhet, fastslår han.

– Det er stolte arbeidere. Stolt av arbeidsplassen sin, stolte av yrket sitt. Det er synd at det skjedde, dette med kullprisen.

Sent i fjor ble det vedtatt i Store norske at 150 kolleger mister jobben. Året før måtte 100 gå, og i 2013 var planen å kutte 70 stillinger, men det faktiske antallet i denne første kuttrunden ble adskillig lavere.

Klubben krymper

Uansett har omlag 250 mistet jobben siden 2014, og det merkes også på medlemstallet. Ved årsskiftet var det 132 medlemmer i Gruveklubben. 12. februar var antallet 110.

– Så det faller fort.

– Hva blir det viktigste nå?

– Den viktigste jobben nå som tillitsvalgt er å prøve å ta vare på kollegene på en rettferdig måte, og se til at alt går riktig for seg, sier Mjelde, som har bakgrunn fra tillitsmannsapparatet i Siemens og Oslo Sporveier.

– Men fra å være nestleder til å være leder er en stor forskjell, og jeg er veldig glad for at Jim (Rognmo, red.anm.) er med videre som nestleder. Forrige hovedtillitsvalgte har gjort en god jobb, og det å ha et velfungerende styre er viktig. Det blir en bratt læringskurve. Spennende og bratt, sier han.

Den første uka ble brukt til å sette seg inn i forskjellige saker, og å få oversikten over det som ligger, og saksgangen.

– Det er en stor oppgave, men jeg hadde ikke forventet noe annet heller.

Ryddig

Det vakte til dels sterke reaksjoner da Store Norske ville ha vekk 14-14-turnusen i selskapet. Store Norskes mandat fra eieren, Staten gjennom Nærings- og fiskeridepartementet, er at det i størst mulig grad skal legge opp til drift som sikrer fastboende og dermed et robust, norsk familiesamfunn i Longyearbyen.

14-14-turnusen er historie, og nå jobbes det med turnusen i Gruve 7, som skal få doble skift fra mai. Alle ansatte må ha røykdykkerkompetanse, og med skiftendringen kommer også flytting av beredskapsvakta fra Svea til Gruve 7.

– Jeg personlig har følelsen av at det har foregått i ryddige former i forrige styre, sier Rune Mjelde om nedbemanningsprosessen i Store Norske.

Familien med opp

Da han begynte i Store Norske i august 2011 var det 370 ansatte. Fra sommeren er det omlag 100 igjen i konsernet.

– Det var helt tilfeldig at jeg kom hit. Jeg sendte inn en søknad etter at jeg så en utlysning på nettet en kveld. Den ble sendt inn ti minutter før fristen gikk ut. Så gikk det en stund, og jeg tenkte ikke over det før jeg fikk melding fra Store Norske. For min del var det klart, men familien måtte gå en runde med seg selv, forteller han.

Det endte med at hele familien med samboer Camilla og barna som nå er 15 og 11 ble med på reisen og flyttet til Svalbard.

– Det var litt som et eventyr, og så forelsker man seg jo i stedet, da. Det var overveldende til å begynne med, og vi satte veldig stor pris på det lett tilgjengelige turområdet rundt byen, sier han.

Mulighetene var uendelige og tidshorisonten til Store Norske var langt der fremme et sted. Slik var det da han kom i 2011. Kullprisen lå da også på rundt 129 dollar tonnet. To år senere kom de første kuttene, og siden har det gått slag i slag. I mars i år var prisen 46 dollar og 25 cent.

– Dette blir den tredje nedbemanningsrunden siden jeg kom. Ut fra utsiktene jeg fikk da jeg kom, husker jeg at jeg tenkte jeg kunne pensjonere meg her, om jeg trivdes.

Trives gjør han, men den norske viljen til å ha kulldrift er liten, og en ringerunde Svalbardposten gjennomførte i Stortinget før påske viste at det ikke er noe ønske fra nasjonalforsamlingen om at det skal komme nye kullgruver på Svalbard.

– Jeg pleier å si at hadde Norge tjent like mye på kullet som på oljen, så hadde ikke dette vært tema, sier Mjelde.

Nøkkelord

Styret i Gruveklubben

  • Rune Mjelde, leder
  • Jim Rognmo, nestleder
  • Svein Jonny Albrigtsen, sekretær/kasserer
  • Arne Kristoffersen, medlem
  • Birger Guttormsen, medlem

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!