Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Spår invasjon i fjordene på Svalbard

Det er et tidsspørsmål før den fryktede snøkrabben blir vanlig i fjordene på Svalbard. Her sorterer han krabber sammen med Ann Merete Hjelset. FOTO: Gunnar Sætra/Havforskningsinstituttet

Spår invasjon i fjordene på Svalbard

Det er nærmest uungåelig at snøkrabben kommer til å ta seg inn i fjordene på Svalbard, mener krabbeekspert. Nå har departementet begynt å se på problemet.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.04.2014 kl 14:13

Den er litt mindre enn fetteren fra Kamtsjatka. I likhet med kongekrabben, hører heller ikke snøkrabben hjemme i Barentshavet men i løpet av få år har har den spredt seg til det meste av russisk Barentshav. Spredningen fortsetter ifølge forskerne i et adskillig høyere tempo enn noen kunne forestille seg.

– I 1996 ble det fanget fem krabber i Barentshavet. Nå har bestanden vokst både i antall og mengde, og det har skjedd dobbelt så raskt som kongekrabben, sier Jan H. Sundet, forsker vedHavforskningsinstituttet.

– Har mast
Mens kongekrabben har brukt 30 år å spre seg, har snøkrabben bare behøvd halve tiden. I dag anslår forskerne at den totale biomassen av snøkrabbe utgjør to ganger kongekrabben og en tredel av torskebestanden.

Snøkrabben står på Sysselmannens liste over uønskede, fremmede arter på Svalbard. I 2011 ble det første gang fanget en kongekrabbe ved Svalbard. Krabbeforsker Jan H. Sundet og mannskapet hans tok en stikkprøve, og svaret var som fryktet. Til Svalbardposten sier han at forskerne vet lite, og at han frykter at Norge er sent ute og at forskere og forvaltning skal bli tatt på senga, slik det skjedde med kongekrabben.

– Jeg har mast om snøkrabben i mange år. For det første dekker snøkrabben størstedelen av russisk del av Barentshavet. I tillegg er den godt inne i Smutthullet, i norsk sone og i Svalbardsonen.

Tidsspørsmål
Mens snøkrabben vandrer videre på havbunnen, mangler det et forvaltningsregime for arten. En gruppe i Fiskeridirektoratet har jobbet med innspill til Nærings- og fiskeridepartementet om hva Norge bør gjøre med snøkrabben. Etter det Svalbardposten kjenner til, skal denne innstillingen nettopp være oversendt departementet.

Sundet tror spørsmålet om forvaltningen kan bli en komplisert sak, fordi russerne sannsynligvis har en sterk formening om hvordan den skal utøves, og tror det ender som med kongekrabben, der forvaltningen skjer i en overenskomst. At det i tillegg er internasjonalt farvann, er med på å komplisere, mener han.

I mellomtiden tror han det bare er et tidsspørsmål før snøkrabben er å se i fjordene på Svalbard.

Bløtdyr og lave temperaturer
– Alt tyder på at denne krabben vil innta Svalbard, først i øst og antakelig også vest og i norddelen. Hvor lang tid det tar vet vi ikke, men jeg må si at jeg er skremt over hvor fort det har gått.

Snøkrabben er utbredt i Beringhavet og vestkysten av Grønland, hvor den lever av bunndyr. Disse fjordene likner ifølge forskeren på fjordene på Svalbard, hvor eksisterende arter og systemer kan forsvinne fordi økosystemene i arktiske strøk ofte kjennetegnes ved at det er få arter på hvert nivå.

– Mest bekymringsfullt er at dette er en art som vil ha lav temperatur og bløtdyrfauna. Det finner den rundt Svalbard. Den kommer helt åpenbart.

Svalbardposten har i to dager forsøkt å få fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) i tale, uten å lykkes.

Nøkkelord

Faktaboks

Snøkrabbe

Langbeint krabbear, naturlig utbretd fra Japan til Beringstredet og fra Cape Cod til Vest-Grønland.

Første gang registert i Barentshavet i 1996. Usikkert hvordan den har kommet hit, men en teori er at den har fulgt med ballastvann.

Første gang fanget ved Svalbard i 2011

Formerer seg i et langt høyere tempo enn kongekrabben.

Står på lista over uønskede arter ved Svalbard.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!