Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Soløde – svartmåne

Trenger vi noen trøstende ord her vi suller rundt omgitt av mørket? Biter vi negler og super vin til trøst, mens vi venter på et lite glimt av lys?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Hjelper det å vite at nå, midt på dagen, ligger solen og lurer fattige sju grader under horisonten? Eller er vi en egen rase, vi som holder til her nord? En samling mennesker med en spesiell dragning, en skavank, kan hende? En genetisk finurlighet – en tilpasning.

Landet er pakket i bomull, vi i tykk ull og myk dun. Ikke rart da at stillheten rår. Alt er dempet. Sant nok hender det rett som det er at en liten kuling kommer jagende fra nordøst, at landet står i kok og vi må klore oss fram, men det bare minner oss på at vi lever. Det er mye annet også som minner om at vi lever, og, ikke minst, at vi lever i en underlige og fjern verden. Nær for oss, fjern for alle andre. Vi befinner oss i en liten glassklokke, en slik en hvor snø virvler rundt om den ristes. I vår lille verden virvler mye mer enn bare snø. Forrige helg ble nokså mange av oss noe bedugget av det hele. Vi virvlet rundt i en lykkerus av sang og musikk, så kunstutstillinger, hørte operastrofer og livfulle fortellinger – og moret oss på alle tenkelige måter. Ikke lot vi oss affisere av en snøæling eller tre, ikke av litt sludd eller en skvett regn. Vi lot det stå til, enkelte hoiet sågar, én sang hele lørdagsnatta og var ikke til å stanse. Og hele tiden er vi omgitt av dette velsignede mørket. Det er det som får oss til å klumpe oss sammen.

Det er ikke bare oss voksne her i glassklokken som lider av lakenskrekk. Enkelte unger insisterer også på å oppholde seg i sentrum til langt på natt, og vil slett ikke la seg dirigere av Sysselmannens politifolk. Når unger helt ned i 12-årsalderen raver fulle rundt er noe alvorlig galt med foreldrene. Ifølge førstebetjent Petter Braaten er foreldrene gjerne selv på fest, på tur eller på fastlandet og ungene overlatt til seg selv. Vi skal ikke virvle opp grums og alskens fordømmelser, men at Sysselmannen vil ha ungene bort fra sentrum og hjem i seng er noe alle foreldre helhjertet bør støtte. Ja, alle oss andre også: I seng med dem! Da jeg var på den alderen ringte kirkeklokkene hver eneste kveld klokken åtte, det var signalet til oss unger om å pelle oss hjem.

Tilbake i den voksne verden: Fredag kveld på Polarhotellet. O, hvilken salig begeistring. Hvilken lykkerus. Liv Mari Schei framførte sine sanger fra Svalbard, sitt Soløde, med en slik varme at knapt et øye var tørt.
Mandag er det svartmåne. Med den følger melankoli og nærsynthet. Vi tåler det, nå. Kan hende med en liten skvett vin, til trøst.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!