Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Snøskredvarsel på vei

En ung mann omkom i snøskredet i Fardalen for to uker siden. Store snømasser skled ut fra fjellsiden. FOTO: Christopher Engås

Snøskredvarsel på vei

Det jobbes med å få på plass et skredvarsel for Svalbard på lik linje med fastlandet. Unis er klar til å samle inn dataene som trengs.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
06.02.2015 kl 00:29

Lørdag 24. januar mistet en ung mann livet i en snøskredulykke i Fardalen. I en kronikk i dagens avis får Longyearbyen og statlige myndigheter kritikk blant annet for manglende snøskredvarsling i området rundt Longyearbyen (se side 20-21).

Rune Engeset er sektorsjef i Norges vassdrags- og energi­direktorat (NVE) og leder for Snøskredvarslingen. Han forteller at NVE hadde et planleggingsmøte med Unis, Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps og turistnæringen i februar i fjor. Der diskuterte de behovet for snøskredvarsling i området rundt Longyearbyen, og hvordan det kunne gjennomføres.

– Det ligger i planene våre å starte snøskredvarsling også for Nordenskiöld land. Vi er i diskusjon med Unis, Røde Kors og reiselivsnæringen som er positive til å gjøre observasjoner for oss, og som mener det er behov for varsel, sier Engeset.


Må ha kapasitet
Når et varsel kan være på plass, kan ikke sektorsjefen si.

– Vi er ivrige etter å få det i gang så fort som mulig. Men vi må vite at varslene blir gode nok og at de kan lages hver eneste dag vinterhalvåret, sier Engeset.

– Får skredulykken i januar noe å si for fortgangen i arbeidet?

– Skredulykken understreker at det er behov for varsling også på Svalbard, sier han.

Sektorsjefen forteller at før NVE tar Svalbard med i varslingssystemet, må de vite at de har kapasitet til å analysere dataene. De må også vite at det kommer regelmessige observasjoner fra området. Også flere områder i fastlands-Norge venter på å få bli med i varslingssystemet.

– Nå lager vi varsel for 22 områder i Norge. Det er en omfattende analysejobb. Om også en region på Svalbard skal være med, må vi være sikre på at vi har kapasitet til å få god nok kvalitet på varslene. Vi har bygd opp et systemet på kort tid, mens alpelandene har brukt mange år på å utvikle skredvarslingen. Norge er også et svært stort område i forhold til for eksempel alpelandene. Vi må å ta inn nye varsler steg for steg, sier Engeset.


Vil delta
NVE har laget et system for å dele observasjoner fra felt, nemlig nettsiden regobs.no. Der kan informasjon om ferske skred, stabilitet i snødekket og skredfarevurderinger legges inn og deles.

– Det ser ut til at Unis, Røde Kors og turistnæringen kommer til å ta i bruk systemet for å gjøre observasjoner denne sesongen, sier Engeset.

Direktør for HMS og infrastruktur ved Unis, Fred Skancke Hansen, forteller at Unis ønsker å være med å legge til rette for skredvarsling.

– Vi har fagkompetanse på skred og ressurser nok til å kunne starte en overvåkning av snøforholdene. Vi har ikke kompetanse på å utføre skredvarsel, men kan sammen med andre samle inn den informasjonen som trengs, sier Hansen.

Han forteller at Unis gjør dette arbeidet uansett.

– Vi går ut og tar spadeprøver nesten hver eneste gang vi sender folk ut i felt. Dette blir en måte å dele informasjonen på og vi kan like gjerne gjøre det innenfor systemet til NVE. Snøfaglig og forskningsmessig har Unis også gjort mye. Dette er ikke noe vi skal ta betalt for, men noe vi gjør både for vår egen del og samfunnet, sier Hansen.


Har ressurser
Unis skal nå begynne å samle dataene sine i NVEs database.

– Vi venter på tilbakemelding fra NVE. Skal dette være gyldig informasjon, må de som skal ta prøvene ha samme forståelse for hvordan det skal gjøres, sier Hansen.

Det skal også defineres noen områder hvor prøvene skal tas.

– De må være representative for et område hvor folk ferdes. Fardalen og Todalen er de områdene som nå byr seg fram som mest aktuelle. Ambisjonen er å kunne ta prøver minst to dager i uka, og kanskje oftere når været tilsier det, sier Hansen.

Leder Jørgen Haagensli i Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps sier at de er positive til å få en varsling for området rundt Longyearbyen, men han ønsker ikke å forplikte seg til å grave snøprofiler for NVE før styret i hjelpekorpset har uttalt seg.

– Folk må bruke fritiden sin, og erfaringsmessig tar det mellom fire og åtte timer å ta en snøprofil. Røde Kors er en frivillig organisasjon og vi kan ikke pålegge folk å bruke fritiden sin på dette, sier Haagensli.

Også reiselivet ønsker et varslingssystem velkommen.

– Alle de største firmaene har vært involvert og er positive til å bidra, uten at vi har vært konkrete på hvordan. Vi ferdes mye ute, og ser mye. Det vi ser vil vi dele med andre, uten at vi nødvendigvis drar ut og graver profiler. Det er det kanskje andre institusjoner som er bedre egnet til, sier Sveinung Toppe som er driftsleder i turproduksjonen til Spitsbergen Travel.

Nøkkelord

Se bildet større

Fred Skancke Hansen og Unis. FOTO: Line Nagell Ylvisåker

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!