Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Smittet av fuglegalskap

 

Smittet av fuglegalskap

Han kom trekkende nordover for 16 år siden, og har siden vært nokså stedbunden. Det kan skyldes god næringstilgang, men mest at han har en make som holder ham varm.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Per Krokan er pensjonist, og som sådan en sjelden art på Svalbard. Han er også en ihuga friluftsmann, og gjør rett som det er en liten sving ut i naturen bare for å kjenne gleden ved det å traske av gårde. Ta en titt hit og en titt dit, finstudere tundra og fjellsider for om mulig få øye på en liten fjærball av en fugl eller flere. More seg over flokkene av snøspurv som driver og samler seg for den lange flukten sørover.
Per møtte Svalbard første gang i 1991. Han jobbet i Telenor den gang.
– Telenor utlyste en stilling i Longyearbyen. Jeg tok annonsen med meg hjem og spurte kona om hun kunne tenke seg Svalbard, og hun svarte JA med en gang, sier han.
Samtidig bestemte han seg for at han ikke skulle gå glipp av OL på Lillehammer og dro etter et par år tilbake til hjembygda Ålen.
– Men så ringte telesjef Viggo meg og lurte på om jeg ikke kunne tenke meg å komme opp igjen. Det var utpå høsten for ni år siden, og Isfjord radio skulle nedbemannes og automatiseres.
Det er to år siden han pensjonerte seg, men ett eller annet har gjort at han har valgt å bli.
– Jeg mistet kona for noen år siden, og bor nå sammen med Gerd på sykehuset. Sånn er det, sier han nøkternt.
– Har du funnet svaret på hvorfor vi er her?
Per svarer «nei», rister på hodet og blir sittende å fundere.
– Det er en egen ro her, folk har en egen ro over seg. Da vi flyttet ned i 1993, ungene var voksne og det bare var oss to, så tenkte jeg at det måtte være mulig å ta med oss dette livet tilbake til fastlandet. Men etter fjorten dager var vi der igjen, vi klarte det ikke. Det er også noe med lyset, med skiftningene. Å forklare hva det er, nei, det er vanskelig.
Interessen for fugl har kommet gradvis. Den som virkelig fikk det til å bruse hos ham, var baker Stig, Stig Hammer, gammelbakeren som bruker all tid på å studere fugl. Se etter fugl, titte, speide, saumfare hver eneste meter av dalen. Ser du en bil parkert langs veien innover Adventdalen, og en mann med et teleskop, er det bakeren.
– Jeg begynte å stoppe når jeg så han langs veien og snakket med ham. Stig har full oversikt og er full av entusiasme.
Per ble smittet av entusiasmen, av galskapen. Det igjen førte til at han i høst ble med en gjeng andre, hardt smitta, karer til sørspissen av Spitsbergen, til Sørkappøya, for å observere og ringmerke fugl.
– Jeg har vært skeptisk til at fugler blir utstyrt med ringer rundt beina. Men etter å ha sett med hvilken glede og kjærlighet fuglene blir behandlet, har jeg endret mening. Det var skånsomt, og på ingen måte så brutalt som jeg hadde tenkt.
800 fjæreplytt på trekk sørover fikk en ring med på turen, og Per fikk for først gang holde en slik liten vader mellom hendene.
– Det var noe troskyldig over den, den var ikke redd. Å holde en slik, det gjør noe med en. Absolutt.

Siste nytt i Nyheter

Folkemøte skal gi svar

Sysselmann Kjerstin Askholt avventer skredekspertenes vurdering på om det er trygt å la folk flytte tilbake til Lia. Forhåpentligvis kommer svaret på folkemøtet klokken 20 i kveld.

Skred over Gruve 7-veien

Veien skal kontrolleres for skredfare før den åpnes igjen.

– Tilliten til skredvarslinga er drept

Harde ord fra innbyggere i folkemøtet etter skredet.

 
92 husstander evakuert

Longyearbyen lokalstyre forbereder seg på at det kan bli flere.

Feilvurderte skredfaren

NVE klarte ikke å varsle om at bebyggelsen var truet, derfor ble ingen evakuert før skredet gikk litt før klokken 12 i dag.

Skredet er gjennomsøkt

Sysselmannen melder på sine nettsider at skredområdet nå er gjennomsøkt og at ingen er savnet. Politiet er fremdeles på stedet ved Vei 228. Se bilder fra skredområdet her.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!