Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Slik kan det bli på Fredheim

Forslag: Her er tre ulike forslag til trevegger for å beskytte kystlinja på Fredheim. Til venstre er konstruksjonen hentet fra kaia i Colesbukta, i midten fra kaia i Barentsburg og til høyre fra kaianlegget i Pyramiden. FOTO: ILLUSTRASJONER: SINTEF OG LPO ARKITEKTER

Slik kan det bli på Fredheim

Kystlinjen trekker seg tilbake og truer husene på Fredheim. Nå foreslår forskere løsninger for å redde dem.

Tekst:

Publisert:

I utløpet av Sassendalen, ved innløpet til Tempelfjorden, ligger et av Svalbards mest besøkte kulturminner. Trofast ønsker Fredheim skuterfølger velkomm­en på vinteren og båter på sommeren. Men hvert år spiser sjøen seg nærmere og nærmere husene.

I dag er det litt over åtte meter fra hovedhuset til kanten. Fra Danielbu er det bare rundt sju meter.

Nå har forskningskonsernet Sintef, sammen med Unis-forskere, foreslått mulige løsninger for fangststasjonen og bygningene rundt.


Trevegger

Ved hjelp av en trevegg kan kystlinjen holdes på plass. Treverk er valgt som materiale både fordi det finnes mye drivtømmer her, men også fordi tre tradisjonelt er brukt som erosjonssikring på Spitsbergen.

Materialet har vist en sterk evne til å motstå krefter fra sjø og is både i Pyramiden, Colesbukta og Barentsburg. De ulike alternativene til design er hentet derfra.

– Fredheim er en turistmagnet og et viktig kulturminne, også for de som bor her, sier geolog og forsker Anne Hormes ved Unis.

Sammen med masterstudent Evangeline Sessford og ingeniør Jomar Finseth i Sintef har hun tatt jordprøver, målt høyder og avstander, vurdert kvaliteten på fjellet og sett på værdata gjennom to feltsesonger for å prøve å forstå hva det er som gjør at kystlinjen forsvinner så fort.


Usikker levealder

Rapporten anslår også ulike antall leveår for bygningene om ikke noe gjøres. Hvor mange år det er snakk om, varierer mye mellom de tre studiene som er brukt, fordi erosjonsratene varierer. I verste fall vil hovedhuset ha gått på sjøen om 15 år. Sintefs studie anslår at det vil ta 50 år.

– Vi vet ingenting om hvor lang tid det vil ta. Spørsmålet er hvor lang tid man skal vente med å gjøre noe. Skal man vente 13 år? spør Finseth.

– Nei, så lenge må man ikke vente, slår Anne Hormes fast.

Det er nemlig ikke bare erosjon som utgjør en trussel. Når permafrosten tiner på sommeren, kan det oppstå mekanismer som kan føre til at terrassen Fredheim står på raser ut flere meter. Et annet alternativ er at bygningene står på fjell, og da vil ikke erosjon utgjøre noen trussel.

Det er altså stor usikkerhet rundt prognosene, men forskerne mener at noe bør gjøres innen de neste ti årene.


Departementet bestemmer

Sysselmannen jobber med en utredning om hva som skal skje med husene. Der skal de vurdere de to alternativene for Fredheim: erosjonssikring eller å flytte husene. Miljøverndep­artementet avgjør fangststasjonens skjebne, siden begge tiltakene krever dispensasjon fra lovgivningen.

– Begge deler er inngrep i et nasjonalparkområde som vi må vurdere opp mot hverandre, sier kulturminnevernrådgiver Helge Solli hos Sysselmannen.

Han kan ikke si noe om når utredningen er ferdig. Han mener at innen fem til ti år bør noe være gjort med den gamle fangststasjonen.


Personlig mening

Forskerne skriver i rapporten at de ikke har trukket noen konklusjoner om hva som bør gjøres.

– Rapporten virker likevel som om den anbefaler erosjonssikring?

– Dette er et innspill i debatten, sier Jomar Finseth og fortsetter:

– Som forskere skal vi holde det personlige utenfor, men det kan være vanskelig. Alle har vært på Fredheim og sett synet av husene mot Tempelfjorden. Det vil bli et veldig annerledes syn om de flyttes.

Selv synes forskerne at ill­ustrasjonene av hvordan det kan bli, er fine.

– Og vi er interesserte i hva de som bor her synes, sier Hormes.

Design eller prislapp er ikke vurdert i rapporten, men hvis man bestemmer seg for å bygge erosjonssikring, kan den bygges raskt, opplyser Finseth.

Avstanden mellom fjorden og husene har vært målt siden 1987.

Dataene har hull, men med fortsatt overvåkning de neste fem årene, vil de hjelpe forskerne til å vurdere utviklingen og trekke videre konklusjoner.


Fortid og framtid

Masterstudent Evangeline Sessford ved Unis har også vært med på arbeidet. Hun har sett på hvordan Fredheim-området har utviklet seg de siste 10.000 årene, når det gjelder kysterosjon, landheving, temperaturer, is og nedbør.

– Hvis man vil vite hvordan erosjonen kan utvikle seg i framtiden om klimaet endrer seg, er det lurt å vite hvordan den utviklet seg i fortiden, sier Hormes.

I rapporten har forskerne tatt for seg hva som får kystlinjen til å forsvinne. Temperaturer, nedbør og hvor lenge fjorden er islagt, spiller inn.

Erosjonen varierer mye fra år til år, og dermed kan man si noe om hva som er viktige faktorer. Bølger, mindre sjøis og høyere temperaturer ser ut til å ha en betydning, men tidsrekken er for kort til å trekke noen endelig konklusjon om hva som er viktigst.

Se bildet større

FOTO: ILLUSTRASJONER: SINTEF OG LPO ARKITEKTER

Se bildet større

FOTO: ILLUSTRASJONER: SINTEF OG LPO ARKITEKTER

Se bildet større

Uaktuelt: I rapporten er stein vurdert som uaktuelt som erosjons­sikring fordi kvaliteten på bergartene i området er for dårlig. En kombinasjon av tre og stein kan imidlertid være mulig, mener Sintef-ingeniør Jomar Finseth. FOTO: Illustrasjon: SINTEF

Se bildet større

Løsningsorienterte: Ingeniør Jomar Finseth i Sintef har fått forskningshjelp av geolog Anne Hormes ved Unis for å finne løsninger for å redde Fredheim. FOTO: Kjersti Elverum Kvile

Se bildet større

Ulik levetid: Forskjellige studier har kommet fram til ulike erosjonsrater og de gir ulike overslag over hvor lang tid det vil ta før bygningene på Fredheim er tatt av kysterosjonen. Fasiten avhenger blant annet av temperaturer, is og nedbør.

Faktaboks

Villa Fredheim

Hovedstasjonen til fangstmann Hilmar Nøis (1891-1975) som hadde 38 overvintringer på Svalbard.

I 1911/1912 bygde onkelen til Hilmar Nøis, Daniel, bygningen som blir kalt Danielbu.

I 1924 bygde Hilmar Nøis hovedhuset Fredheim.

Hytta eies i dag av Sysselmannen.

Bygningsmassen består av et hovedhus, en nødhytte, Danielbu og en utedo, som ligger ved Tempelfjorden, øst for Sassenelva.

Danielbu ble flyttet i 2002 på grunn av den truende stranderosjonen.

Uthuset ble flyttet i 2010.

Kilde: Kari Holm , Sysselmannen og Sintef

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!