Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Slår alarm om skjelettene

På Bjørnøya regner en med at flere skjelett allerede er vasket på sjøen. At levninger er synlige i dagen gjør at Riksantikvaren hat rillatt nødutgraving allerede i år. Bildet er tatt ved Nordhamna på øya. FOTO: Snorre Haukalid/Sysselmannen

Slår alarm om skjelettene

Graver på Svalbard har alltid blitt presset opp og erodert. Men prosessen går fortere nå.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.01.2015 kl 13:51

Lederen i Nasjonalt utvalg for vurdering av forskning på menneskelige levninger (Skjelett­utvalget), Anne Karin Hufthammer, er bekymret. Bakgrunnen er at klimaendringene er i ferd med å ødelegge de mange hundre gravene fra hvalfangstperioden. På grunn av økende erosjon, står mange graver i fare for å rase ut i havet.

I et brev til Sysselmannen gjør Skjelettutvalget Sysselmannen oppmerksom på problemet, og ber om å få en helhetlig plan for gravene. De ønsker en vurdering av nødutgravinger. Det vil si å flytte spesielt verdifulle skjelett til tryggere grunn.

– Et arkiv

Mange hvalfangere mistet livet mens de fangstet i farvannene rundt Svalbard. På Gravneset i Magdalenefjorden er det 130 graver som stammer fra begynnelsen av 1600-tallet til slutten av 1700-tallet. På Likneset i Smeerenburgfjorden er det anslagsvis 140 graver, og totalt på Svalbard er tallet på graver antagelig på over tusen.

Ifølge tidens skikk skulle de døde begraves på land, og derfor ble strandsonen mange steder tatt i bruk som gravplass. Døde hvalfangere ble ikke begravet nakne, og det er en vesentlig grunn til at gravene er så interessante.

– På grunn av det kalde og tørre klimaet er innholdet i mange av disse gravene svært godt bevart. De er et enestående arkiv for tekstiler og klær som hvalfangerne ble gravlagt i, sier Anne Karin Hufthammer.

Selve problemstillingen er ikke ny. Forskere på 1800-tallet bemerket allerede da at Svalbards graver ble presset opp i dagen og ødelagt. Thor Bjørn Arlov ved NTNU har vært med på flere nødutgravinger på Svalbard, og forteller om en årelang bekymring.

– Det har vært et problem hele tiden at kulturminner går tapt på grunn av naturkreftene. Det som er relativt nytt, og som gir saken hastverk, er temperaturendringene de siste tiårene. Et varmere klima gjør at nedbrytingsprosessene går fortere, sier han.

Genbank

I tillegg til at gravene har informasjon om datidens mote og tekstilproduksjon, er skjelettene i seg selv helt unike.

– Vi snakker om levninger fra nordeuropeere, og i noen tilfeller folk fra middelhavsområdene, der enkelte representerer små samfunn i en gitt tid. Kan hende noen av dem er mer verdifulle enn andre fordi de er unike, og totalt sett er de virkelig unike. Det kan hende at noen skjelett representerer det eneste forskbare genetiske materialet igjen i verden fra en liten landsby i Nederland, England eller Spania, sier Hufthammer.

Skjelettutvalgslederen er opptatt av en annen ting. At verden har forandret seg.

– Vi vil aldri få tilsvarende mulighet til å studere denne historien, for vår tid produserer ikke tilsvarende kulturminner, sier hun.

Roper varsko

– Brevet til Sysselmannen har tittelen «Betenkning om behovet for nødgraving på Svalbard». Hva legger dere i det?

– Nødgraving, altså flytting av spesielt verdifulle levninger, er en mulighet for å bevare dem. Men det vi først og fremst tenker oss er at det bør være en handlingsplan for hva som skjer når en av disse gravene raser ut. Skjelettutvalget ønsker at vi som nasjon har en reflektert holdning rundt hva som skal skje med gravene, sier Hufthammer.

Nøkkelord

Se bildet større

Menneskelige levninger etter hvalfangerperioden utgjør unikt historisk materiale, mener Skjelettutvalget. Bildet er fra Reinsdyrflya på nordvest-Svalbard.. FOTO: Elin Lien/Sysselmannen

Se bildet større

Dette gravstedet ved Jensenvatnet på nordvest-Svalbard trues av erosjon fra begge sider. I sommer kartla Sysselmannen en del av gravstedene på Svalbard. FOTO: Kristin Foosnæs/Sysselmannen

Siste nytt i Nyheter

Medpolitikere reagerer på soloutspill

Høyre, Venstre og MDG reagerer på at lokalstyreleder Arild Olsen ikke snakket på vegne av lokalstyret under torsdagens høring om Svalbardmeldingen.

Misfornøyd med veiene

Svalbard Maxi Taxi prøver så langt det lar seg gjøre å unngå turer ut til Bjørndalen. Daglig leder Rune Moen er alt annet enn fornøyd med veiene i Longyearbyen.

Utforkjøring ved Nybyen

En bil endte fredag morgen i grøfta mellom skolen og Nybyen.

Vil styrke barnevern

Leder i familie- og kulturkomiteen, Svein Harberg, mener barnevernet bør styrkes slik at det blir et kompetansemiljø.

Færre småbarn

Fra 157 til 98 småbarn på tre år.

Barnebok om viktig tema

Forsker Geir Wing Gabrielsen ved Norsk polarinstitutt har sammen med forfatter Kirsti Blom lansert en barnebok som tar for seg problematikken rundt plastsøppel i havet.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!