Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Skal ned på millimeteren

Moderniserer: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner med plata som skal settes på «grunnsteinen». Her i munter passiar med Torbjørn Nørbech fra Kartverket. FOTO: Eirik Palm

Skal ned på millimeteren

Ny-Ålesund har kontakt med himmellegemer som er opptil 12 milliarder lysår unna. Det nye jordobservatoriet skal gjøre navigering og klimaforskning enda mer presis.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.10.2014 kl 10:57

– Dette er en dag jeg har ventet på i sju år. Det er så jeg får tårer i øynene!

Per Erik Opseth, direktør i Kartverkets geodesidivisjon er begeistret. Noen minutter tidligere denne lørdagen er grunnsteinen for det nye jordobserevatoriet på Svalbard lagt ned. Seremonien markerte starten på et prosjekt som får stor betydning for de fleste på jorden. Fra 2018 er målingene av jordens overflate enda mer presis, takket være prosjektet i Ny-Ålesund.

– Befester posisjonen
Det blåste friskt, men regnet hadde heldigvis gitt seg da bussen stanset ved Brandalslaguna noen kilometer utenfor Ny-Ålesund. Dagen i forveien hadde Kings Bay avsluttet veibyggingen ut til stedet der det nye jordobservatoriet skal stå, og på plassen sto anleggsmaskiner og ansatte i Veidekke Arctic og ventet. Etter en kort orientering ble boremaskinen startet og kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) overtok kontrollpanelet. Pælen begynte å bevege seg, og gikk ytterligere en halv meter ned i bakken. «Grunnsteinen» var lagt ned, og messingplata med teksten ble skrudd på.

– Det at vi nå bygger i Ny-Ålesund er med på å befeste vår posisjon i nordområdene, og det vil være et viktig virkemiddel i klimaforskningen og overvåkningen av klimaendringene. En ny stasjon er viktig for klimaforskning og de som trenger presise data, sier Sanner etter markeringen.

Nav på Svalbard
Klimaforskningen er avhengig av nøyaktige data for å fastslå endringer med sikkerhet, men målingene blir ikke presise dersom vi ikke kjenner utgangspunktet med hundre prosent sikkerhet. I tillegg til jordas egen bevegelse, endrer jordkloden kontinuerlig form (se faktaboks). Dessuten beveger jordplatene seg hele tiden. Svalbard forflytter seg for eksempel om lag to centimeter i året. Målingene må ta hensyn til dette for å være nøyaktige, og da trengs det pinlig nøyaktige referansepunkter.

Jo lengre vekk man kommer, jo mer stabile er disse punktene. Derfor bruker jordobservatoriet på Svalbard kvasarer som er mellom sju og tolv millarder lysår unna.

– Denne vil jobbe mot østen og vesten, og vil være et nav i et stort nettverk av observatorier. Dette vil forbedre jordobservasjonen og klimaendringene betydelig, sier Opseth.

Ukjent for klimasjef

3. september ble en ny satellitt skutt opp i Ny Guinea. Dagen før seremonien i Ny-Ålesund var den i full drift, og formålet er å overvåke miljøet og levere data til forskerne. Men mange forskere vet ikke at de er avhengige av data fra geodesistasjonen på blant annet Svalbard for at dataene fra Sentinel-1-satellitten skal være helt pålitelige.

– Klimaforskere bruker data fra satellitter blant annet for å overvåke havnivå. Man tar gjerne data for gitt, at de er til å stole på, men vi som jobber bakenfor vet at også fundamentet må forbedres. Dette er det ikke som har fått med seg. Å overvåke hvordan jorda beveger seg har vært et forskningssamarbeid som har pågått i en årrekke, men har vært ganske usynlig. Men etter hvert som årene går blir man mer og mer avhengig av det, uten at man er klar over det, sier Per Erik Opseth, og røper at en av verdens klimatopper, lederen i FNs klimapanel, Rajendra Pachauri, ikke ante at geodesi er helt avgjørende for arbeidet han leder.

– Jeg ble litt overrasket over at han ikke viste det. Jeg ble det, sier Opseth.

Kræsjkurs
Under Ny-Ålesund-symposiet fikk Pachauri et kræsjkurs i geodesi, noe som resulterte i at han kom med en offisiell uttalelse. Samtidig jobber FN nå med geodesi, og det er ventet en resolusjon om jordobservatorier neste år.

I dag er det om lag 30 slike observatorier omkring i verden, men de fleste er på den nordlige halvkulen og i rike land. Forskere mener det er nødvendig med det dobbelte.

– I dag er posisjoneringsnøyaktigheten på to centimeter, og med flere antenner kan man komme ned på millimeternivå, sier Moritz Sieber, stasjonssjef ved Kartverkets jordobsevatorium i Ny-Ålesund.

– Geodesi er grunnlaget for satellittobservasjon, men posisjoneringen av satellitten kan ikke være mer nøyaktig enn posisjonen vår. For klimaforksere betyr større nøyaktighet at de slipper å vente i 50 år før de har helt sikre svar. Med flere observatorier har de svaret raskere, kanskje bare i løpet av ti år, sier han.

Før jordens opprinnelse
Veidekke Arctic er totalentreprenør for driftsbygg og fundament for teleskopene, og skal være ferdig i 2015. Året etter monteres teleskopene, og i 2018 åpner stasjonen. Det siste utstyret som skal måle avstand til satellitter er på plass i 2019.
Referansen er altså kvasarer som ligger mellom sju og 13 milliarder lysår ute i verdensrommet.

– Du kan tenke at de kvasarene som sendte ut disse signalene, sendte dem lenge før jordens opprinnelse. Det er omtrent så langt ut som vi kan forestille oss at verdensrommet strekker seg, sier Opseth.

Se bildet større

Slik blir det nye jordobservatoriet. Antennene på hver side dekker øst og vest, mens kuppelen på midten inneholdet instrumenter som måler avstand til satellitter ved hjelp av laser. FOTO: LPO

Se bildet større

Torbjørn Nørbech fra kartverket forklarer framdriften for Jan Tore Sanner (H), mens direktøren i geodesidivisjonen, Per Erik Opseth (i blå lue), følger med. FOTO: Eirik Palm

Se bildet større

Her, helt nede ved Brandalslaguna, skal fundamentet til den ene av de to store teleskopene stå. FOTO: Eirik Palm

Geodesi og kvasarer

• Geodesi er vitenskapen knyttet til jordens form, størrelse og ytre tyngdefelt.

• Danner grunnlag for kart- og oppmålingsarbeid.

• Kartverket bruker disse dataene for å beregne blant annet endringer i havnivået, landheving og jordrotasjon.

• Jordoverflaten blir deformert og forflyttet kontinuerlig. Tidevannet får jordoverflaten til å heve og senke seg.

• Det samme gjør tidejord, hvor overflaten beveger seg opp og ned med tilsammen 30 cm, omtrent 60 cm ved ekvator.

• Dette må man ta hensyn til ved presis stedfesting, og det skjer ved hjelp av jordobservatoriene.

• En kvasar er en astronomisk elektromagnetisk kilde som har mye høyere energiproduksjon enn de mest lyssterke stjernene. En kvasar kan sende ut like mye energi i form av stråling som flere galakser tilsammen. I optiske teleskoper ser kvasarer ut som veldig lyssvake stjerner.

Kilder: Kartverket/Wikipedia

Siste nytt i Nyheter

Vil utrede strømkabel

I dag var det åpen høring om Svalbardmeldingen i Utenriks- og forsvarskomiteen i Stortinget.

Høring på Stortinget

Svalbardsamfunnet gir Stortinget tilbakemeldinger på Svalbardmeldingen.

Får syv millioner

En uke før statsbudsjettet legges fram den 6. oktober kommer justis og beredskapsminister Anders Anundsen med en hyggelig lekkasje.

Svalbard i grønt selskap

Svalbard er nominert på listen «Top 100 Green Destinations», en samling av de 100 beste, grønne destinasjonene i verden.

Fjerner taggingen

Sporene etter vandalen fikk stå i to måneder.

Øvelse i oljevern

På grunn av økt skipstrafikk i nordområdene, rigger Kystverket og Sysselmannen for oljevernøvelse tirsdag og onsdag med personell og nytt utstyr på plass i nord.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!