Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Sin egen herre

Nicholas Tyler (50) er et tundra-vesen. Han er mann for sin hatt og sine meninger, men trives best under åpen himmel.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

Det begynte rundt 1890 da en fjern slektning av Nicholas Tyler besøkte Svalbard. Abel Chapman var en skikkelig viktoriansk eventyrer og levemann av gammelt, godt engelsk kaliber som fartet verden rundt og publiserte en rekke bøker. I en bok undret han seg over hvordan svalbardreinen overhodet overlevde.

100 år senere dukket så Nicholas John Chapman Tyler, heretter kalt Nick, opp her nord. Det var i 1979 at han ble hanket inn fra Cambridge, hvor han arbeidet med sin doktorgrad, for å delta i et vitenskapelig prosjekt. Det igjen førte med seg at han i 1986 slo seg ned i Tromsø og er i dag førsteamanuensis ved Universitetet i Tromsø. Nick er en mann med stil og hvem vet, kan hende har ørsmå spor av gamle Chapman overlevd i muntre Nicks årer.

Hvert år tilbringer han noen uker i Adventdalen for å holde et øye med reinbestanden. Og som med alle andre levende organismer kan man også i han se spor av landet selv. Etter noen uker på tundraen er det nesten umulig å få øye på mannen. Han er tatt opp av omgivelsene og er nærmest bare som en liten ujevnhet på tundraen. Det er da han trives best.
– Altså, sier han, og banker pekefingeren i bordet. – Det er kollosalt viktig å ha det morsomt. Det enkleste er å ha det kjedelig, å sitte på rævva og gjøre som alle andre. Men det passer ikke meg, nei.
– Er det en leveregel?
– Ja! Og hvorfor kjøpe en moderne ting når du kan kjøpe en som er gammeldags, og morsom? Og hvorfor, fortsetter han og banker igjen fingertuppen i bordet. – Hvorfor skrive med en kulepenn når du kan skrive med fyllepenn?
Om du ikke visste hvor han kom fra, ville du ikke brukt mye tid på å gjette England. Hatten er selvsagt erkebritisk, men det er stunder hvor han også flotter seg med lorgnett. Da er all tvil ryddet av veien. Hang til tweed har han også.
– Og ikke minst – der er fingeren igjen, – når du er blitt 50 år, hvorfor da sitte på et kontor når du kan trakke rundt på tundraen med unge studenter? Og hvorfor ha losji i Longyearbyen når du kan bo ute på tundraen, hvor du ikke har noe som helst og kan være din egen herre?
– Og reinen?
– Jo da, det er mange døde dyr og reduksjon i reinstammen på 20 prosent i år. Det er som forventet etter flere gode sesonger hvor alt har gått opp, opp, opp. Men det er ingen fare, stammen er sterk og levedyktig og er fortsatt på samme nivå som før 1995.
Så har også dyret hatt 10.000 år på å tilpasse seg svalbardnaturen.
– Det som er mest slående med reinen her er at det er en livskraftig, sunn bestand i omgivelser hvor all vanlig lærdom sier at det skulle gå til helvete.
Vi skal ikke se bort fra at Nicholas Tyler dukker opp også neste sommer.

Siste nytt i Nyheter

Folkehøgskole nok et steg videre

Forrige uke delte Svalbards miljøvernfond ut 8,8 millioner kroner. Blant de som fikk full pott, var folkehøgskolen på Svalbard.

Åpner pasientjournalene

Er du i nød, kan legene ved alle sykehus i nord nå lese pasientjournalen fra Longyearbyen sykehus. Det kan du selv også.

Får flere besøk av isbjørn enn mennesker

Ti polske forskere overvintrer på Hornsund. Etter årets julebesøk venter de ikke gjester før til våren.

Sang og nakenhet for Store Norske

Torsdag forrige uke feiret gruveselskapet 100 år. Kulturlivet i Longyearbyen gratulerte med storslått forestilling og fyrverkeri.

Hyllet jubilanten

På mottagelsen på Huset var det mange som hadde tegnet seg på talerlisten for å hilse til jubilanten.

Ukens julestjerne

Til «alles» Anne Lise.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!