Du må være innlogget for å få tilgang til alle nyheter! Logg inn eller opprett brukerkonto.

Silkemyk Hardhaus

STØTSIKKER: Silje Marie Våtvik (27) er ei ekte svalbardjente. Hun er uredd, vanntett og frostsikker. FOTO: Birger Amundsen

Silkemyk Hardhaus

Hun er sylslank, og bemerkelsesverdig robust skrudd sammen. Sant nok lot en arm seg knekke, men det har ikke bremset henne nevneverdig.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
16.12.2008 kl 11:20

– Hadde det vært lov, så hadde æ sikkert blitt født her oppe. Æ har vært her bestandig, nesten, og gikk mine første skritt på messa i Svea. Det var der mamma og pappa møtte hverandre, sier hun.

Det ligger noe på lur i øynene hennes, noe dulgt. En rastløshet, kan hende, eller bare en fjern glød av sommerens store eventyr.
Mørket ligger massivt mot vinduene, lysene innover Longyeardalen er fjerne og diffuse. Ingen har det travelt på denne tiden av året, alt ånder ro – også kafé Busen. Silje Marie Våtvik er daglig leder på Busen og river i en kopp kaffe.
– Vi som vokste opp sammen snakket mye om fastlandet. Da æ var femten fant æ ut at æ måtte undersøke hvordan det var, flyttet til bestemor i Tromsø og gikk niende klasse der.
– Hva fant du ut?
– Det første halvåret var fint, da var det en masse å sette seg inn i om hvordan ting fungerte. Men etter det gikk det rett ned. Æ hadde tenkt å fortsette videregående i Tromsø, men dro tilbake hit med en gang skolen sluttet.

Det var omtrent på den tida at armen knakk. Silje var på snøskutertur, kjørte utfor en brink og havnet på sykehuset i Barentsburg. Armen er ikke helt som den var, men grei nok.
Rastløsheten, og nysgjerrigheten, for all del, har ført henne til Jan Mayen og Svea som messejente, og ellers litt hit og litt dit.

Hun har åpenbart også utviklet en egen evne til å takle menn. Og da er det ikke snakk om menn av den deodorerte typen. I fjor arbeidet hun for fangstmann Louis «Hiawatha» Nielsen på Akseløya. Silje renset ærfugldun mens Hiawatha var ute og jaget.
– Æ spurte han for mange, mange år siden. Da flirte han bare og sa at det ikke var aktuelt. Men så ringte han, og da svarte æ ja med en gang. Han har sine særegenheter, ja, men æ blei veldig imponert over han. Det var sider ved han som æ ikke kjente til.

Og som om ikke det var nok, ga hun seg sist sommer i kast med nok en karakter.
– Æ hadde mitt livs nedtur i kjærlighetslivet og bare kjente at æ måtte komme mæ bort en periode. Så var det ei som spurte ka æ drømte om å gjøre. Seile, svarte æ.
Silje fikk tips om ei internettside hvor seilere søkte mannskap. Drømmen gikk i retning varmere farvann.
– Det første æ så på nettet var en mann som trengte mannskap for å seile rundt Svalbard.
Det tok ikke lang tid innen Silje var underveis til Bodø for å mønstre på en 38 fots seilbåt.
– Med en fremmed mann?
– Æ e trygg på mæ sjøl og æ sjekket hva slags type han var blant folk som hadde seilt med han før.
Seilturen kom til å vare i to og en halv måned. Nå er hun tilbake i Longyearbyen, klar for nye eventyr.

Siste nytt i Nyheter

Elleville scener for hundreåringen

Et imponerende show, en porsjon nakenhet og god trening for lattermusklene da Longyearbyen gratulerte Store Norske med 100-årsdagen i går.

Mistet broren i gruva

Frank Robert og Bent Jakobsen mistet broren Geir Arne Jakobsen i en gruveulykke i 1991. Torsdag avduket de minnesmerket.

Verdig og rørende markering

Brødrene Bent og Frank Robert Jakobsen mintes sin bror Geir Arne og de 123 omkomne da de avduket minnesteinen i ettermiddag.

Ble hørt av politikerne

Ungdomsrådet føler de har blitt hørt etter at sentrumsplanen er lagt fram. Nå ønsker de ny flerbrukshall.

Vil overvåke nøye i vinter

NVE starter opp den lokale skredvarslingen for vinteren når snøen kommer.

Får endelig ro til barndomsboken

Tone Nødtvedt har dratt fra mann, datter, katt og hus i Bergen for å skrive om å vokse opp i Longyearbyen på 1950-tallet.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!